Hos Ndagga hører senegalesisk mbalax, tysk techno og jamaikansk dub sammen.
Khadim
Ndagga
Ordet «mbalax» er wolof for «rytme», men det er også en afropopsjanger popularisert av blant andre Youssou N’Dour. Og riktignok er Ndagga Rhythm Force et senegalesisk mbalax-ensemble, men et annerledes sådan – ikke minst fordi de i over ti år har jobbet tett med Berlins techno-gudfar Mark Ernestus.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.