Mixtape

Kort og godt

Drømmejukeboks fra ­Storbritannia på slutten av nittitallet.

INNI BOKSEN: PinkPantheress er fancy brite anno 2025. Foto: Charlie EngmanINNI BOKSEN: PinkPantheress er fancy brite anno 2025. Foto: Charlie Engman

PinkPantheress

Fancy That

Warner Music UK

For et ungt menneske på terskelen til å karve seg ut sin musikalske identitet, føltes perioden som ledet opp til år 2000 strengt tatt som å befinne seg i en evigvarende, luksuriøs spagat. Påfallende mange av de definerende sjangrene og subsjangrene fra epoken – fra triphop, drum & bass og big beat til 2-step, dubstep og grime – var ikke bare umiskjennelig britiske. De var også et nødvendig korrektiv til det dølleste Cool Britannia-narrativet (les: Blur og Oasis).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.