Bare folk
Noe tror jeg & noe vet jeg
Apollon
Det er få forunt å gjøre byråkratisering til romantisert visekunst. Men det bergenske ensemblet Bare folk klarer å få vittig og jazza poppoesi ut av den politiske hangen til å sette ned et utvalg, som – heng med – skal se på om noe kanskje kan tenkes å kunne gjøres med noe som allerede nok skulle vært gjort.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
