Magnus Løken har delt denne artikkelen med deg.

Magnus Løken har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattPride

Det handlar ikkje om Fri

Klassekampen melder at Oslo Pride vil verte ein eigen organisasjon, utan koblingar til Foreningen Fri. Dan Bjørke, dagleg leiar i Oslo Pride, er sitert i Klassekampen med følgande observasjon: «Det skal bli spennende å se ha slags argumenter mot pride som dukker opp hvis de ikke kan bruke Fris politikk som argument».

Eg kan opplysa om at her har me allereie fått svaret.

Tidleg i år sende Jæren Pride – ein lokal, sjølvstendig organisasjon, ikkje kopla til Fri på nokon måtar – ut eit verdidokument til dei lokale partilaga. Kristeleg Folkeparti sitt lokallag i Time stemte for å vise støtte og signerte dette dokumentet.

Umiddelbart etter at dette vart kjent, gjekk Dag-Inge Ulstein ut i media og dolka dei som hadde skrive under i ryggen. Han nytta og høvet til å snakka direkte usant om kva Jæren Pride stod for og kopla gruppa til Fri. Han haldt fast på denne koplinga sjølv etter å ha blitt informert om at Jæren Pride var og er ein uavhengig organisasjon. Dag-Inge Ulstein og leiarskapen i KrF står, så vidt meg bekjent, enno fast på dette, sjølv om dei ikkje kan svara på kva det er i det aktuelle verdidokumentet dei er usamde i.

Korleis Oslo Pride skal organiserast, kven dei samarbeider med og kven dei ikkje samarbeider med, er opp til dei. Problemet med Jæren Pride, Oslo Pride, Stavanger på Skeivå, Bergen Pride og så vidare, er ikkje ordet «pride» og heller ikkje organisasjonen Fri; det at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar eksisterer i det heile, og vågar å visa det. Og det kjem faktisk ikkje til å endra seg. Pride-markeringane kjem alltid til å vera for politiske, for grove, for høglydte, for upassande, for eit eller anna.

Dag-Inge Ulstein og andre «kritikarar» kjem fyrst til å vera nøgde når heile konseptet ikkje eksisterer lenger, og alle sodomittane har blitt pressa tilbake i skapet att.

Eg er gamal nok til at eg vaks opp i det samfunnet dei vil ha. Sorteringssamfunnet der homofile og lesbiske ikkje kan gifta seg, ikkje leva saman, ikkje elska, ikkje pusta; der alle rett nok er syndarar, men nokon er så mykje syndigare enn andre. Der den einaste utvegen somme tider kjennest ut til å vera å leva ei løgn, eller å døy.

Dei i Time KrF som stemte for og skreiv under på dokumentet som støtta Jæren Pride, våga å visa aksept for skeive. Og det er ei synd som Dag-Inge Ulstein og leiarskapen i KrF ikkje kan tola. Dei fortener eit betre parti, og ein betre leiar.

Eg ynskjer Dan Bjørke og Oslo Pride alt av hell og lukke. Men om dei høyrer inn under Fri eller ikkje, har ikkje noko å seie. Problemet er, og har alltid vore, at me er så frekke at me lever.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen villeder om Venezuelas opposisjon

I sin tale onsdag tok Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes det venezuelanske kommunistpartiet (PCV) til inntekt for fredsprisen til María Corina Machado ved å vise til at «Hele det politiske spekteret – fra kommunister til konservative – har reist seg mot regimet.» I kunngjøringen fra Nobelkomiteen i oktober ble prisen blant annet begrunnet med at Machado «har samlet opposisjonen». Men PCVs syn på Machado er tvert imot representativt for kritikken mot tildelingen som har kommet fra den norske fredsbevegelsen om at hun er med på å legitimere voldsbruk og krigføring fra USA. Dette er lett å lese seg til om man tar seg bryet med å klikke seg inn på PCVs hjemmeside. I en uttalelse fra PCVs sentralkomité 18. november i år heter det: «Denne militære offensiven [fra USA] har blitt fremmet av den mest reaksjonære delen av den venezuelanske høyresiden, ledet av María Corina Machado, mens reaksjonen fra Nicolás Maduros illegitime regjering har vært å forsterke undertrykkelsen og den sosiale kontrollen gjennom lover som åpent bryter med grunnloven og rettsstaten. Dermed er arbeiderklassen ikke bare fanget mellom to like ødeleggende prosjekter, men også på terskelen til en farlig situasjon med omfattende vold. … Verken Machados intervensjonistiske og krigsfremmende prosjekt eller Maduros autoritære, underkastende styre representerer en løsning for nasjonen.» Tilsvarende sier PCVs generalsekretær Oscar Figuera i et intervju publisert 9. desember at: «For oss er de to polene den som ledes av Nicolás Maduro og den andre som ledes av María Corina Machado, som oppfordrer til militær intervensjon i landet.

Økologisk landbruk

Det blir ikke mer økologi av popu­listisk nostalgi

Det er lett å lengte tilbake. Tore Stubberud skriver i en artikkel i avisa 10. desember med varme om økologiens røtter og savnet etter nærkontakt mellom bonde og forbruker. Denne nostalgien kan vi ha forståelse for. Økologisk landbruk oppsto som en motvekt til industrialisering av landbruket, og kjennetegnes vel så mye i dag av de strenge miljø- og dyrevelferdskravene som før regelverket ble en del av norsk lov. Men bildet av Debio som «statlig oppløst» og kravene som svekket, stemmer ikke med virkeligheten. Debio er fortsatt en ideell og medlemsstyrt forening. Vi kontrollerer og sertifiserer økologisk produksjon på oppdrag fra staten – slik det er i alle land som følger EUs økologiforordning. Regelverket er felles i hele Europa, nettopp for å skape tillit over landegrenser.

Fotball-vm

Slutt mens leken er god!

Norge har gått ubeseiret gjennom VM-kvaliken, med bedre målforskjell enn noe annet europeisk lag i en VM-kvalik noensinne. Laget har til de grader vist hva det duger til! Trump, med Infantino på slep, har gjort det klart at VM 2026 først og fremst skal tjene pengemakta og det forbryterske amerikanske regimet. Tenk om det norske laget nå, etter en slik maktdemonstrasjon av en kvalik og æren stadig i behold, hadde mot til å si «nei, det der gidder vi ikke være med på!» Det hadde virkelig vært noe å rope «heia Norge» for!.