Statsminister Jonas Gahr Støre legger oftest fram tre argumenter mot at Oljefondet skal trekkes ut av selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina:
- Oljefondet skal ikke være et utenrikspolitisk instrument. Det er vanskelig å skjønne hva dette betyr. Jeg oppfatter det som bevisst utenrikspolitikk å investere i okkupasjon, og dermed motarbeide FN. Politikerne har gjort et aktivt valg ved å vedta retningslinjer som styrer fondets investeringer. Dette er like mye politikk som å de-investere.
- Norge skal ikke drive med sanksjoner alene. Palestinakomiteen støtter sanksjoner av Israel på alle mulige måter, men det er ikke det vi ber om i denne saken. Vi ber om at Oljefondet følger retningslinjene til OECD og UNGP, og vi ber om at Oljefondet følger uttalelser fra ICJ og resolusjoner fra FNs generalforsamling. Dette er regler og vedtak som regjeringen støtter, og har stemt for i FN. Det er ikke en sanksjon at Oljefondet følger regjeringens uttalte politikk, og det er heller ikke en sanksjon å trekke investeringer fra okkupasjon og krigsforbrytelser.
- Alle etiske vurderinger av nedsalg skal gjøres av «det uavhengige etikkrådet». Med dette tåkelegger statsministeren at Norges Bank (NBIM) skal gjøre aktsomhetsvurderinger når de kjøper aksjer i et selskap. Det ligger ikke i det såkalte Etikkrådets mandat å gjøre vurderinger når Oljefondet kjøper aksjer i nye selskaper. Etikkrådet vurderer kun i etterkant. FNs generalforsamling vedtak fra 13. september 2024 ber stater ta grep for å motvirke Israels ulovlige okkupasjon og andre folkerettsbrudd. I stedet for å ta Folkemordskonvensjonens intensjon om å hindre folkemord på alvor, finner Etikkrådet unnskyldninger for å fortsette som før.
Caterpillars bulldosere har i årevis vært brukt til å rive hus og bane vei for Israels hær. I Gaza bygger de sandvoller for å beskytte israelske soldater. Slitasjen har vært stor, og Israel har bestilt nye bulldosere. En periode ble de holdt tilbake av USA fordi de blir brukt til å rive palestinske hjem. Men nå har Trump gitt eksportlisens, og 132 bulldosere er sendt Israel.
«Hensynet til fondsavkastning er viktigere enn etikk og moral»
Kommuneansattes pensjonsfond, KLP, solgte seg ut av Caterpillar i 2024 og begrunnet det med at «investering i Caterpillar er en uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter i krig- og konfliktsituasjoner». I en rapport fra juni 2024 advarer FN mot å investere i Caterpillar, da det er et selskap som «risikerer å være medskyldig i alvorlige brudd på internasjonale menneskerettigheter og internasjonale humanitære lover».
Ifølge Oljefondsmeldinga for 2025 er fondet mot å utelukke selskaper som «selger anleggsmaskiner som entreprenørselskaper kan benytte til bygging av bosettinger på Vestbredden eller til riving av palestinske hjem. Også anleggsmaskiner er i utgangspunktet generiske produkter som kan brukes til en lang rekke formål.» Fordi maskinene også kan brukes til noe annet enn å rive palestinske hjem, er det altså greit for Oljefondet. De ser helt bort fra at bulldoserne er kjøpt inn nettopp for å brukes i krig og okkupasjon.
Oljefondet investerer også i israelske banker som finansierer utbyggingen av de ulovlige bosettingene. Lån gis mot pant i eiendom, og Oljefondet har gjennom sine aksjer direkte eierskap i okkupasjonen. Hvis okkupasjonen ble avviklet vil Oljefondet tape milliarder. FN ber om at bankene utelukkes. I brev til Finansdepartementet 30. august 2024 skriver Etikkrådet: «Utelukkelser fra fondet legges merke til i markedet, av andre stater og av sivilsamfunnsorganisasjoner, og kan ha konsekvenser både for selskapene det gjelder og for fondets omdømme». Det finnes ingen liknende henvisning til lidelsene hos sivilbefolkningen, ingen bekymring for at palestinske hjem legges i grus, at naturressurser ranes, eller at mulighet til å bygge opp et palestinsk næringsliv ødelegges av selskaper som investerer i okkupasjonen.
I klimapolitikken vises det til «føre var-prinsippet»: Vi skal ikke handle hvis det er fare for at det miljøet blir skadelidende av handlingen. Parallelt har OECD retningslinjer som krever aktsomhetsvurderinger av påvirkninger og forretningsforhold knyttet til bruken av selskapenes produkter og tjenester. KLP bruker formuleringen «uakseptabel risiko for medvirkning», mens Etikkrådet bruker omvendt bevisbyrde og er bekymret for sitt og selskapenes omdømme.
Oljefondet har ikke et etikkråd. Det de har er et organ skapt som lynavleder mot kritikk av fondet. Statsministeren, finansdepartementet og Norges Bank bruker det i pekeleken, når ansvar skal pulveriseres, og hensynet til fondsavkastning er viktigere enn etikk og moral. Nå må finansminister Stoltenberg bruke retten til å instruere Oljefondet til å de-investere fra folkemord og okkupasjon i Palestina. Hvis ikke er regjeringens støtte til Palestina bare dobbeltmoral.
