Klassekampen kunne nylig melde at Oslo Pride, i dag et aksjeselskap eid av Fri Oslo og Viken, ønsker å bli gjort om til en stiftelse, og Blikk melder at flere Prider tenker likt. Det er et antidemokratisk forslag.
Allerede abonnent? Logg inn
Når Norges allierte USA og Israel angriper Iran, står de såkalte G7-landa bak angriperne. At norske politikere holder kjeft eller snakker om at partene må «minske spenningen», overrasker meg ikke. Men hvor er de venstreorienterte, prinsippfaste forsvarere av nasjonenes rett til å forsvare seg mot angrep? At Iran ikke er et demokrati spiller vel ingen rolle for prinsippet om rett til å forsvare seg mot angrep. Kommer det forslag om luftvern og andre våpen til Iran? Og ikke minst krav om altomfattende økonomiske sanksjoner mot Israel? Iran er jo utsatt for en rekke sanksjoner allerede.
Helge G. GaltrudAlle er opptatt av å rehabilitere Nationaltheatret. Det har forfalt i en årrekke og det er stor enighet om at noe må gjøres med denne forsømmelsen nå! Konsulentfirmaet Marstrand dømmer ikke overraskende Tullinløkka-forslaget nord og ned og er også kritiske til å bygge ut på Johanne Dybwads Plass. Vi sitter da igjen med en delt løsning hvor hovedscenen blir rehabilitert og de resterende to scenene skal bygges ved eller innenfor Ring 3. Men ingen vet per i dag hvor eller når. En uavhengig gruppe med fagfolk bestående av Erik Riseng, Erik Collett, Eilif Holte, Peter Butenschøn, LPO Arkitekter og Ellen Horn har i tolvte time fremmet et nytt forslag. De foreslår en utvidelse av Nationaltheatret både under bakken og vestover. Dette må utredes grundig. Vi har holdt på med denne byggesaken i over 20 år og vi må gi alle forslag en skikkelig utredning og kvalitetssikring! Et Nationalteater i sentrum av Oslo med fire scener i stedet for én, vil gi et vitalt kulturhus i hovedstaden og ikke bare en vakker hovedscene. Et oppusset og utvidet teater i sentrum som kan stå ferdig i 2030 og koste under halvparten av andre alternativer! Alle er utrolig lei av denne byggeskandalen, men la oss nå vurdere denne muligheten grundig.
Kim Haugen, Helene Bergsholm og 11 andreI en kommentar (17. juni) omtaler Bjørgulv Braanen boka «Stopp våpenkappløpet – Uten fred er alt ingenting». Han velger dessverre helt å ignorere artikkelsamlingens hovedinnhold, som er at en bred politisk mobilisering mot en ny internasjonal kapprustning har avgjørende betydning for en felles sikkerhet både i og utenfor Europa; en sikkerhet bygd på folkerettens regler og samarbeid gjennom internasjonale avtaler. Han skriver uforpliktende og vagt at «her er det mye å ta med seg», men overser at boka inneholder analyser og argumenter fra forfattere med høyst ulike bakgrunn og erfaring. I stedet insinuerer han at jeg (og andre) som kritiserer SVs og Rødts politiske tilslutning til argumentene for regjeringas strategiske opprustningsplan («forsvarsforliket») «ikke aksepterer småstatens behov for et nasjonalt forsvar». Det er et konstruert, misvisende og derfor falskt premiss. Partiene på venstresida trenger heldigvis ingen omforente «forlik» i utenriks- og forsvarskomiteen for å kunne foreslå eller stemme for nasjonale forsvarstiltak de finner nødvendige og fornuftige.
Sigurd Allern