Akkurat nå

Kunnskap

Buster

Å oppdra et barn er en førstehåndsoppvisning i at hjernen virkelig starter blank. Man kunne kanskje tro at en del allerede var tatt hånd om av evolusjonen, men det er overraskende lite som følger med i startpakka. Selv den mest selvfølgelige ting må læres, og ingenting kommer av seg selv. Lastebil i fart er farlig, åpen ild gjør vondt, meitemark som er revet i to, kan ikke settes sammen igjen, og skjea må holdes rett for at ikke suppa skal renne av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Tenk selv

Det henger et bilde av Lenin på kjøkkenet. Det er ikke mitt, men tilhører min romkamerat. Flere besøkende har tatt oss for å være leninister, for å ha blåst liv i AKP (m-l), vekket til live en for lengst utdatert bevegelse midt på Grünerløkka. Det har vi ikke, og til slike påstander svarer min romkamerat kontant at «jeg er anarkist». Ikke at det vekker mindre bekymring. Folk flest hever gjerne et øyenbryn og ser seg forundret om i rommet i påvente at totalt kaos. Litt kaos finner de nok, men ikke den typen de leter etter.

Ulvemor

Kypros

Jeg tror kanskje Kypros er det landet det har gått lengst tid siden jeg besøkte. Det var på ingen måte det første landet jeg var i, men andre klassiske tidlig-reisemål for nordmenn som Sverige, Danmark og Spania har jeg vært tilbake i etterpå. I Kypros har jeg imidlertid bare vært den ene gangen på 1990-tallet. Eventuelt to, hvis man vil telle det sånn i og med at vi tok en utflukt til Israel og Palestina midtveis i det to uker lange Kypros-oppholdet. Minnene fra Kypros er dermed ganske fjerne i tid, men de fleste sitter godt likevel. Det var en klassisk familieferie i Syden, der mye av tida ble tilbrakt i og rundt bassenget. Jeg øvde meg på doble og triple saltoer under vann og tilbrakte såpass mye tid med hodet under overflaten at jeg fikk øreverk litt uti ferien.

Reisende back

Betyr mer

Fotballklubben Liverpool FC dyrket for noen år siden slagordet «This means more». Jeg husker jeg ble irritert over at en klubb påberopte seg at det betydde mer for deres tilhengere å støtte laget sitt enn det gjør for andre supportere og deres lag. Så jeg møter jo meg selv i døra her, men jeg tar sjansen likevel: Sist uke vant både Liverpool og mitt kjære Tottenham en pokal, og jeg føler meg trygg på at det betydde mer for min klubb. Tottenham slo Manchester United i europacupfinalen og vant et trofé for første gang på 17 år. Det er veldig lenge for en tradisjonell storklubb. Tottenhams trofétørke har blitt snakket så mye om at veien er kort til tomt premieskap hver gang noen nevner ordet støv. Flere internasjonale firmaer har brukt mangelen på pokaler i sin markedsføring, og til og med en Bodø/Glimt-spiller kalte Tottenhams presspill ræva da lagene møttes.

N17