Album

Åge i tårnet

Sammen med Sambandet har Åge Aleksandersen laget et slags avskjedsalbum som fremmer sinne og kvalitet over sentimentalitet.

Arvid Skancke-Knutsen
FARVEL: Det er ikke sentimentaliteten som står i sentrum på Åge Aleksandersens ferske album. Her er han i tårnstudioet sitt i 2019. Foto: Tom Henning BratlieFARVEL: Det er ikke sentimentaliteten som står i sentrum på Åge Aleksandersens ferske album. Her er han i tårnstudioet sitt i 2019. Foto: Tom Henning Bratlie

Åge Aleksandersen & Sambandet

Mi reise

Solregn/Warner

Leonard Cohen sang i sin tid om The Tower of Song, der han beskjedent plasserte seg hundre etasjer under Hank Williams. I det norske musikktårnet, derimot, rager Åge Aleksandersen i toppen, enten det gjelder platesalg, folkekjære låter eller antall tilbakelagte mil på kronglete norske landeveier. Godt over 5000 konserter skal det ha blitt gjennom årene. Men nå nærmer det seg slutten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Hen Ogledd

Discom­bo­bu­lated

Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.

Raül Refree & Niño de Elche

Cru+es

Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.

Megan Moroney

Cloud 9

Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.