Album

Åge i tårnet

Sammen med Sambandet har Åge Aleksandersen laget et slags avskjedsalbum som fremmer sinne og kvalitet over sentimentalitet.

Arvid Skancke-Knutsen
FARVEL: Det er ikke sentimentaliteten som står i sentrum på Åge Aleksandersens ferske album. Her er han i tårnstudioet sitt i 2019. Foto: Tom Henning BratlieFARVEL: Det er ikke sentimentaliteten som står i sentrum på Åge Aleksandersens ferske album. Her er han i tårnstudioet sitt i 2019. Foto: Tom Henning Bratlie

Åge Aleksandersen & Sambandet

Mi reise

Solregn/Warner

Leonard Cohen sang i sin tid om The Tower of Song, der han beskjedent plasserte seg hundre etasjer under Hank Williams. I det norske musikktårnet, derimot, rager Åge Aleksandersen i toppen, enten det gjelder platesalg, folkekjære låter eller antall tilbakelagte mil på kronglete norske landeveier. Godt over 5000 konserter skal det ha blitt gjennom årene. Men nå nærmer det seg slutten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

The James Hunter Six

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.