Album

Åge i tårnet

Sammen med Sambandet har Åge Aleksandersen laget et slags avskjedsalbum som fremmer sinne og kvalitet over sentimentalitet.

Arvid Skancke-Knutsen
FARVEL: Det er ikke sentimentaliteten som står i sentrum på Åge Aleksandersens ferske album. Her er han i tårnstudioet sitt i 2019. Foto: Tom Henning BratlieFARVEL: Det er ikke sentimentaliteten som står i sentrum på Åge Aleksandersens ferske album. Her er han i tårnstudioet sitt i 2019. Foto: Tom Henning Bratlie
Album

Åge Aleksandersen & Sambandet

Mi reise

Solregn/Warner

Leonard Cohen sang i sin tid om The Tower of Song, der han beskjedent plasserte seg hundre etasjer under Hank Williams. I det norske musikktårnet, derimot, rager Åge Aleksandersen i toppen, enten det gjelder platesalg, folkekjære låter eller antall tilbakelagte mil på kronglete norske landeveier. Godt over 5000 konserter skal det ha blitt gjennom årene. Men nå nærmer det seg slutten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Tune-Yards

Better Dreaming

Merrill Garbus og Nate Brenner i Tune-Yards (eller tUnE-YaRdS) har en helt egen måte både å mikse stemmer og rytmer på, der kaoset først lander når kaoset vil – eller når du har spilt platene deres nok ganger, og helst ikke i bakgrunnen. For det er en vanskelig tilgjengelig funk her, en leken og feirende funk som kommer til overflaten hvis vi lar den. Noe som er særlig hørbart i midtpartiet, fra «Limelight» til «How Big Is the Rainbow», der Garbus hyller livet og frykter for barnas framtid i samme åndedrag. Eller som hun synger i den ganske så nydelige indiesoul-perlen «Get Through»: We don’t know how we get through, but we do. Enn så lenge.

Yeule

Evangelic Girl is a Gun

Nok en zoomer basker seg i Y2K-lyd. Med stort hell.

Eir

Fryden­lundgata

To fra folkemusikktrioen Ævestaden gir ut hver sin sterke soloplate.