Album

Scener i et menneskeliv

Jenny Hvals nye album viser en ekstrem tilstedeværelse, tross alt.

PUST INN: Jenny Hval lukter på spøkelser fra under skogens bunn. Foto: Signe Fuglesteg LuksengardPUST INN: Jenny Hval lukter på spøkelser fra under skogens bunn. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Jenny Hval

Iris Silver Mist

Sue Tissue/Smalltown Supersound/4AD

I den ferske essay-boka «Scenemennesket» skriver Jenny Hval at hun under pandemien «mistet følelsen av at musikk også er en kunstform basert på nærvær. Et nærvær av menneskers kropper, lyden av dem og fra dem. Et nærvær av kjøttet, skjelettet, huden, neglene, pusten, ånden, livet, til andre mennesker. Et nærvær av noe fremmed og invaderende som du ikke kommer unna, og som du må nærme deg og forsøke å forstå gjennom sansene.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.