Lars Olle Engaas er alvorlig sjuk, men velger å leve videre – og hyller livet, uansett hvor dårlig livskvaliteten måtte være (Klassekampen 26. april). Det er hans rett, og bare å respektere. Men hvorfor vil han at samfunnet skal nekte andre å foreta andre valg?
Allerede abonnent? Logg inn
Som ufør Naver føler jeg meg brått krenka på vegne av kvinner som har tatt abort! Kanskje fordi jeg våkna for tidlig i dag. Og har pms... det er jo mange grunner til at kvinner blir altfor følsomme. Jeg kjenner igjen argumentene. Navere og de som tar abort er like late, umoralske og suspekte mennesker, tydeligvis. Akkurat som om abort og Nav er enkle og greie løsninger, liksom. Noe vi gjør fordi vi ikke bryr oss om noen ting. Fordi vi er umoralske eller amoralske mennesker, som bare svever rundt i vår deilige ansvarsløshet ... Men både abort og Nav er nødløsninger. Det er krevende prosesser.
Anne SkottvågI sin kommentar 28. oktober om oberst Birger Eriksen og filmen «Blücher», hopper Tom Kristiansen over hvordan de allierte landgangsprosjektene mot Norge før og etter 12. mars 1940 forvirret og lammet regjeringen. Han nevner heller ikke hvorfor det ble iverksatt skriftlig mobiliserng per brev i stedenfor alminnelig og åpenlys mobilisering etter at tyskerne hadde gått i land. Dermed viser han at han ikke forholder seg til deler av forskningen om 1940. Når han også skriver at «Regjeringen kunne selvsagt ikke gå til full mobilisering da landet ikke var i krig» så belyser han ett annet.
Lars BorgersrudEtter lanseringa av Donald Trumps fredsplan for Gaza, har et avgjørende spørsmål blitt oversett: Behovet for et rettsoppgjør med det israelske folkemordet, som får andre «fullskalainvasjoner» til å blekne. Dette er heller ikke et hovedpoeng for de som – uten grunn – soler seg i fredsavtalen, inkludert statsminister Støre. Ap-regjeringas støtte til Gaza har generelt vært puslete. Den står i grell kontrast til Støres resolutte og militaristiske Ukraina-bistand Den viktigste oppgaven nå er å få fart på hjelpen til det palestinske folket og starte gjenoppbyggingen av det knuste samfunnet deres. Men i en situasjon hvor knapt noen israelsk leder erkjenner skyld for massakren, har også oppgjøret med Netanyahus forbrytelser fundamental betydning. Prosessene i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Den internasjonale domstolen (ICJ) må bringe resultater. Hvis ikke, vil troen på en global rettsorden dø. I påvente av konklusjoner fra ICJ og ICC, slutter jeg meg til en palestinsk kvinnes sukk i filmen No Other Land: Må Gud straffe dem alle. Israels grusomheter i Gaza må aldri bli glemt.
Ola Tjørhom