DebattReligion

Eit forsvar for «overtru»

Arild Noven (Lektor og kristensosialist)

I eit debattinnlegg 25. april kritiserer Kjell Arne Larsen Klassekampens artiklar og hevdar dei vitnar om ny og gammal overtru. Det meste av innlegget er kritikk av tidlegare biskop Halvor Nordhaugs artikkel, men her vil eg konsentrera meg om dei andre sidene av kritikken, sidan Nordhaug fullt ut er i stand til å forsvara sine synspunkt sjølv.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Debatt

Rettelse, viten

Torsdag 24. april kom redaksjonen i skade for å påføre Bjørn Vassnes’ Viten- spalte en faktafeil. I versjonen som kom på trykk, sto følgende: «Tallene for USA viser at hunder og katter er ansvarlige for mellom 25 og 30 prosent av det samlede klimaavtrykket. Årsaken er kjøttforbruk.» Dette er feil. Det riktige er, som det sto i originalteksten, at amerikanske hunder og katter «er ansvarlige for mellom 25 og 30 prosent av samlet klimaavtrykk grunnet kjøttforbruk». Vi beklager.

Amerikansk akademia

Mangfold og vitenskap

Ytre høyres angrep på akademisk frihet har vært fantasifullt, men det følger et kjent mønster. Denne type ekstreme bevegelser har en lang tradisjon for å beskylde motstandere for det de selv vil gjøre og dermed bruke for eksempel et forsvar av ytringsfrihet som påskudd for å angripe den. Stig Frøland gjentar denne argumentasjonslinja i Klassekampen 26. april og påstår at Trump har et «rasjonelt mål» i å angripe en «ideologi» som er «skadelig for amerikanske universiteter». Det finnes nemlig en internasjonalt kjent strategi for å fremme visse typer vitenskapelig kunnskap og framstille visse deler av akademia som iboende «politiske» eller partiske, med røtter tilbake til i det minste David Horowitz’ kampanje for en «Academic Bill of Rights» tidlig på 2000-tallet. Parodiversjonen av dette er Stephen Colberts «reality has a well-known liberal bias». Denne strategien har som kjent kulminert i en hardhendt politisk intervensjon i amerikansk høyere utdanning i Trump andre presidentperiode. Angrepene på såkalt «DEI» (diversity, equity, and inclusion) som Frøland støtter, er derimot på tvers av rådende vitenskapsfilosofiske erkjennelser.

Ronny Kjelsberg
Militærbaser

USA-kravet til Hafslund

USAs ambassade i Oslo krever at deres energileverandør, Hafslund, ikke driver med mangfold og inkludering. Aftenpostens lederskribent gremmes. Hen skriver 26. april at «det går grenser for amerikansk diplomatisk dumskap, må man tro. Selv under Donald Trump». Tja? Grenser eller start? Og mer alvorlig: Hvor vil USAs grenser gå i de tolv såkalte «omforente områdene», det vil si militærbaser, der USAs styringsrett er avtalefestet? Energiforsyning, militære utstyr og virksomhet i og rundt basene kan handle om langt viktigere sikkerhetspolitiske og demokratiske utfordringer for norske bedrifter, tolv lokalsamfunn og nasjonale myndigheter enn salg av lys og varme til en ambassade i Oslo gjør. Noen på Stortinget bør spørre energi-, forsvars- eller utenriksministeren om regjeringen er enig med Aftenposten i at kravene til norskeide Hafslunds bedriftspolicy er «diplomatisk dumskap». Og mer generelt: I hvilke former kan eller vil Norge reagere på slike forsøke på å styre lokale norske energileverandørers bedriftspolicy rundt de tolv «omforente områdene»?.

Theo Koritzinsky