Sigríður Jónsdóttir, fra gården Stóra Fjarðarhorn i Kollafjörður på Strandir nordvest på Island, ble født i 1845. Hun fikk 19 barn i løpet av livet og mistet noen av dem – akkurat som hun mistet mannen, og det ene beinet. På samme tid var hun jordmor, eller ljósmóðir, som det heter på islandsk – bokstavelig talt lysets mor, et av de vakreste ordene i det islandske språket. Livet hennes var så hardt at det knapt er til å forestille seg – men det var samtidig en skjebne hun delte med utallige landsmenn.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
