Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Essay

Hvorfor er nobel­pris­vinner Anne Carson så opptatt av søvn?

Hl-senteret

I går ble det klart at HL-senterets direktør går med umiddelbar virkning. Folke­mor­dekspert mener Heiret blir straffet for å ha diskutert Gaza.

Kulturtirsdag

Midt i tyveårene skrev Cecilie Løveid om kjærlighet, kvinneliv og Bergen. Nå gjenutgis det oppfinn­somme resultatet.