Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

Ida Wammer
DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kunst

Ved en tilfel­dighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjo­nal­mu­seets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

Bøker

Håkon Kol­mann­skog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debatt­bøker – og bøker om strikking.

Medier

300 franske aviser krever KI-kom­pen­sasjon fra Google. Forsker mener Europa kan lære av Frankrike.