Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Musikk

Dukker opp som KI-mat: – Gi meg en prosent

Kulturtirsdag

I en tid preget av lesekrise og leseløft utgjør Brian Dillons nye utgivelse en særlig fruktbar påminnelse om hva det skrevne ord kan bety.

Bøker

Nærmere 100 forfattere og overset­tere har penger utestående hos konkurs­truede Solum Bokvennen. Flere av dem mangler kontrakt.