Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturtirsdag

Ludwig Witt­gen­stein gjorde seg flid med hver eneste dør og radiator i villaen han tegnet til søsteren.

Bøker

Siegfried Lenz sloss for Hitler, men kom seinere til å lede an i disku­sjonen om Tysklands skyld. I dag ville han fylt 100.

Film

Joachim Trier ble historisk da han vant Oscar for beste inter­na­sjo­nale film. Nå håper Filmfor­bundet flere i bransjen kan dra nytte av seieren.