Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kunst

Kari Saanum ante ikke hva hun skulle gjøre med mannens verk da han døde. Ansvaret for landets kunst­ne­rarv er pulve­ri­sert, konklu­derer fersk rapport.

Kulturuka

Skuespil­lere skal være pene, men på veien dit har de kvittet seg med sitt viktigste verktøy: ansikts­mi­mikken.

Vi havna på ...

… presse­kon­fe­ransen etter «Old Firm».