Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturrådet

Det «ugjen­nom­tren­ge­lige» Kultur­di­rek­to­ratet må åpnes opp, mener fotograf Ingerid Jordal. Hun vil at stipend­ko­mi­teene skal begrunne sine tilde­linger offentlig.

Bøker

Norsk Bibliotek­transport er konkurs. Lånerne kan allerede merke konse­kven­sene.

Utdanning

Haugerud stryke­or­kester har mistet store deler av støtta. Oslos billigste orkester kan bli lagt ned.