Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturtirsdag

Albanias stats­mi­nister har på si lenge vært kunstner i det inter­na­sjo­nale topp­sjik­tet. Sommerens «flamingore­vo­lu­sjon» har satt press på Edi Rama.

Scenekunst

16 kompanier søkte på scene­kunst­ord­ningen for etablerte grupper i år. Bare ett nytt kompani fikk støtte.

Kunstig intelligens

Nasjo­nal­bi­blio­teket ruller ut språk­mo­deller trent på norske aviser. Kan utgjøre en forskjell, tror KI-ekspert Morten Godwin.