Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Skuffelse, skepsis – og forsiktig optimisme. Tidligere Vinduet-redaktører reagerer ulikt på nyheten om at tids­skrif­tet skal overtas av Vagant.

Kulturuka

«Glem gammel­dagse ideer om kjønns­kvo­tering – ingen vil være hu sure bitchen»

Medier

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intel­li­gens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.