Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Akademia

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennom­fører master­graden på normert tid.

Bøker

Tids­skrif­tet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.

Bøker

Helene Voldner i Norsk bibliotek­forening vil ha KI-merking av bøker for å hjelpe biblio­te­ka­rene til å gjøre jobben sin.