Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

I kulissene

Det var reine for­buds­tida da Natio­nal­theatret startet leseprø­vene til sin kommende oppsetning av «Fruen fra havet».

Bøker

Klasse­kam­pen besøkte Bonnier, den svenske forlag­skjempen som kan sluke Aschehoug.

Bøker

Forlaget har 19 millioner kroner i gjeld. Nå kan det bli solgt til Vigmostad & Bjørke – for én krone.