Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Lise Klaveness står nesten aleine i kampen mot fotballens penge­tørs­te overmenn. Men det betyr ikke at slaget er tapt, mener forfatter Niels Røine i ny bok.

Medier

Iran er et av verdens verste land å være journalist i. Nå har uavhengig presse fått det enda verre, sier Jonathan Dagher i Reportere uten grenser.

Bøker

Thomas Lundbo i Overset­ter­for­eningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtte­ord­nin­gene i det norske litte­ra­tur­feltet.