Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Fritt Ord er i ferd med omgjøre Litte­ra­tur­huset til et konferanse­senter, mener Ingvild Herzog i Norsk forfat­ter­sen­trum.

Medier

Schibsted er klare dersom USA trekker ut tek-pluggen – og vil dele løsningen med andre

Økonomi

Litte­ra­tur­huset i Oslo skal utvide kapa­si­teten. Samtidig kastes orga­ni­sa­sjoner og skrivende ut av huset.