Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kunstig intelligens

En bølge av KI-genererte anmel­delser og omtaler over­svøm­mer internett. Svensk kritiker advarer mot den nye «tittel­in­du­strien».

Ny norsk sangbok

Odd Nordstoga ser bakover i tradi­sjonen mens han skriver nye kapitler i folke­mu­sikken, mener Ragnhild Brochmann.

Medier

Flere medier jakter på varme­re­korder i sommer. Eivind Trædal ønsker flere saker om alvoret bak sommer­varmen.