Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne LindgrenDET DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kultur

Bøker23. juni

At det for øyeblikket er flest kvinner i Bok-Norge, bekymrer verken Brit Bildøen eller Eldrid Lunden.

Kultur23. juni

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatteseddelen, mener et flertall i befolkningen.

Bøker21. juni

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det for øyeblikket er flest kvinner i Bok-Norge, bekymrer verken Brit Bildøen eller Eldrid Lunden.

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatte­sed­delen, mener et flertall i befolk­ningen.

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealis­tene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.

Bevaring av norsk kultur er den viktigste grunnen til å finansiere museer og teatre over skatteseddelen, mener et flertall i befolkningen.

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealistene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.