Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Akademia

Det blir færre studenter i tiårene framover. Ettersom univer­si­te­tene mottar støtte basert på resultater, vil nedgangen true fagmiljøet, advarer Frode Helland ved Univer­si­tetet i Oslo.

Kulturuka

Endrer måten vi forhandler om fysiske rom seg som følge av all tekno­lo­gien vi omgås med?

Intervju

Som ung var Finn Iunker FpU-medlem: – Jeg har aldri vært konser­vativ