Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

Ida Wammer
DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

I møte med kunstig intel­ligens må forlags­bransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Medier

Regje­ringen fjernet kravet om alder­sve­ri­fi­se­ring: – Et skritt tilbake

Kulturtirsdag

Tone Huse og Carsten Aniksdals mangeårige arbeid med Grønland er nylig blitt intenst aktuelt. Fotoboken «Blok P» forteller om arkitektur og kolo­ni­se­ring.