Kulturuka

Post Posten

Nesten ingen skriver brev lenger. Derfor føles det også dramatisk å få et.

DET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­LindgrenDET ­DAGLIGE HÅP: Når postkassene forsvinner, forsvinner også ideen om at alt plutselig kan skje. Foto: Janne ­Lindgren

Jeg husker første gang jeg fikk et personlig brev. Til Ida, sto det på konvolutten, håndskrevet, med frimerke og alt. Inni lå et rødt kort, med teddybjørner og hjerter, hvor det sto «God valentinsdag!». Ingen avsender. Noe som betød at avsenderen kunne være hvem som helst i klasse 4A. Eller 4B? Ja, eller hvorfor begrense seg, det kunne jo være noen i femte. Eller enda eldre!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ny norsk sangbok

Forfatter April Alexan­ders­dottir mener «Om igjen» fra bergens­bandet Razika er århundrets beste norske låt.

Teater

Teateret brukte kunstig intel­ligens til å lage plakater til «Narnia» og «Jakten på prinsessa».

Medier

Sveriges største nyhetsavis lanserer stor­sat­sing på radio. Radio­for­matet har en under­vurdert rekkevidde, mener Afton­bla­det-sjefen.