DebattForsvar

Norden må styrke forsvars­sam­ar­beidet

Allianse i stormfulle tider: Nordiske land må lene seg mer på hverandre enn på USA i tida framover, skriver SVs Kirsti Bergstø og lederne for hennes nordiske søsterpartier. Her patruljerer norsk kystvakt ved oljeinstallasjoner etter sabotasjen av gassrørledningen i Østersjøen i 2022. Foto: Forsvaret / NTBAllianse i stormfulle tider: Nordiske land må lene seg mer på hverandre enn på USA i tida framover, skriver SVs Kirsti Bergstø og lederne for hennes nordiske søsterpartier. Her patruljerer norsk kystvakt ved oljeinstallasjoner etter sabotasjen av gassrørledningen i Østersjøen i 2022. Foto: Forsvaret / NTB

I kjølvannet av sikkerhetskonferansen i München og av at USA stemte sammen med Russland over Ukraina-resolusjonen i FN, bør det være klart for alle at et USA ledet av Trump verken er en troverdig eller pålitelig alliert for de nordiske landene. Ikke nok med at USA er villig til å undergrave Ukraina og presse landet til å overgi deler av sitt territorium til Russland, Trump har også gjort det klart at Europa ikke lenger kan stole på amerikanske sikkerhetsgarantier. Dette kommer på toppen av hans uakseptable trusler om å bruke militær makt for å få kontroll over Grønland, hans åpenbare ignorering av internasjonal rett og hans manglende respekt for nasjonal suverenitet og anerkjente grenser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Grunnrenteskatt

Myter om lakseskatt

Samfunnsviter Anders Skonhoft hevder 5. juni i Klassekampen at lakseoppdretterne ikke betaler for seg og antyder at havbruksnæringen slipper unna grunnrenteskatten nå som et solid flertall på Stortinget har gått inn for å skrote normprisrådet. Det fortjener et svar. Det er en myte at norsk havbruksnæring ikke bidrar til storsamfunnet utover de mange titusenvis av arbeidsplassene de skaper, teknologiutvikling og eksportinntekter. Sannheten er at næringen har, og også hadde før grunnrenteskatten, et skyhøyt skattetrykk. De betaler produksjonsavgift, forskningsavgift, eksportavgift, eiendomsskatt på verker og bruk, selskapsskatt, utbytteskatt, en særegen formuesskatt, milliarder for auksjonert produksjonsvolum, og på toppen: en grunnrenteskatt på 32,1 prosent. Produksjonsavgiften er mer enn doblet på få år. Konsesjonsauksjonen i 2024 hentet inn godt over fem milliarder, og Havbruksfondet utbetalte nær 4,7 milliarder kroner til kommuner og fylker samme år.

Digitalisering

Norden bør samarbeide om digital infra­struktur

En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal styrke Norges «digitale handlingsrom». Forhåpentligvis er dette startskuddet for et styrket samarbeid med våre nordiske allierte om digital infrastruktur, for det er helt avgjørende for å styrke den digitale resiliens. «Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land», hevder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Det er et viktig initiativ, men skal det lykkes, er det vesentlig at det ikke blir et isolasjonsprosjekt basert på en tanke om at all digital infrastruktur må være på norsk jord. At datasentre, data og fibernettverk absolutt skal holdes innenfor landets grenser, kan umiddelbart lyde besnærende og sikre total norsk kontroll. Men digital isolasjon er en farlig vei å gå. Det ble demonstrert i februar, da barskt vintervær brøt den digitale forbindelsen og mørkla Finnmark. Det er behov for at regjeringens initiativ styrker samarbeidet med nordiske allierte når det gjelder den digitale infrastrukturen. Den beste måten å sikre konstant drift av den digitale infrastrukturen – og dermed internett – er redundans, altså flere forbindelsesveier og spredning av datasentre og data.

Icc

To spørsmål, Kravik

To spørsmål til statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i UD om departementets behandling av saken mot Karim Khan, sjefaktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC): For det første: Hva mener Kravik når han nå sier at UD, etter å ha lest den alternative vurderingen, likevel kan komme til å mene at det kan være riktig å suspendere Khan? «Da kan det jo være, når vi får lest rapporten, at vi også tenker at Byråets beslutning er riktig», sier han til Klassekampen 10. juni. Her slår Kravik seg selv kraftig på munnen. Så sent som 6. juni uttalte Kravik til Middle East Eye at ICC-statene bør respektere dommernes rapport om Khan. Han sa også at statene må «respektere prosedyrene» domstolen selv har etablert for å undersøke anklager om utilbørlig opptreden fra aktor. Er respekten for domstolens prosedyrer et prinsipp, eller gjelder den bare så lenge utfallet passer, Kravik? For det andre, hvorfor kom Kravik så sent på banen med sin kritikk av Byråets håndtering ? Iblant får man inntrykk av at UDs politiske ledelse er god til å snakke for seg, men uten at det garanterer for handlekraft når uttalelsene i praksis blir satt på prøve.