DebattForsvar

Norden må styrke forsvars­sam­ar­beidet

Allianse i stormfulle tider: Nordiske land må lene seg mer på hverandre enn på USA i tida framover, skriver SVs Kirsti Bergstø og lederne for hennes nordiske søsterpartier. Her patruljerer norsk kystvakt ved oljeinstallasjoner etter sabotasjen av gassrørledningen i Østersjøen i 2022. Foto: Forsvaret / NTBAllianse i stormfulle tider: Nordiske land må lene seg mer på hverandre enn på USA i tida framover, skriver SVs Kirsti Bergstø og lederne for hennes nordiske søsterpartier. Her patruljerer norsk kystvakt ved oljeinstallasjoner etter sabotasjen av gassrørledningen i Østersjøen i 2022. Foto: Forsvaret / NTB

I kjølvannet av sikkerhetskonferansen i München og av at USA stemte sammen med Russland over Ukraina-resolusjonen i FN, bør det være klart for alle at et USA ledet av Trump verken er en troverdig eller pålitelig alliert for de nordiske landene. Ikke nok med at USA er villig til å undergrave Ukraina og presse landet til å overgi deler av sitt territorium til Russland, Trump har også gjort det klart at Europa ikke lenger kan stole på amerikanske sikkerhetsgarantier. Dette kommer på toppen av hans uakseptable trusler om å bruke militær makt for å få kontroll over Grønland, hans åpenbare ignorering av internasjonal rett og hans manglende respekt for nasjonal suverenitet og anerkjente grenser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.