DebattForsvar

Norden må styrke forsvars­sam­ar­beidet

Allianse i stormfulle tider: Nordiske land må lene seg mer på hverandre enn på USA i tida framover, skriver SVs Kirsti Bergstø og lederne for hennes nordiske søsterpartier. Her patruljerer norsk kystvakt ved oljeinstallasjoner etter sabotasjen av gassrørledningen i Østersjøen i 2022. Foto: Forsvaret / NTBAllianse i stormfulle tider: Nordiske land må lene seg mer på hverandre enn på USA i tida framover, skriver SVs Kirsti Bergstø og lederne for hennes nordiske søsterpartier. Her patruljerer norsk kystvakt ved oljeinstallasjoner etter sabotasjen av gassrørledningen i Østersjøen i 2022. Foto: Forsvaret / NTB

I kjølvannet av sikkerhetskonferansen i München og av at USA stemte sammen med Russland over Ukraina-resolusjonen i FN, bør det være klart for alle at et USA ledet av Trump verken er en troverdig eller pålitelig alliert for de nordiske landene. Ikke nok med at USA er villig til å undergrave Ukraina og presse landet til å overgi deler av sitt territorium til Russland, Trump har også gjort det klart at Europa ikke lenger kan stole på amerikanske sikkerhetsgarantier. Dette kommer på toppen av hans uakseptable trusler om å bruke militær makt for å få kontroll over Grønland, hans åpenbare ignorering av internasjonal rett og hans manglende respekt for nasjonal suverenitet og anerkjente grenser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ki

KI er en fagfor­eningssak

Jeg har vært medlem i Forskerforbundet siden jeg var phd-­stipendiat, mest på grunn av navnet, tror jeg. Som nyansatt forsker tenkte jeg dessverre ikke på at forskjellige fagforeninger har forskjellige politiske ståsteder. Men det siste året har jeg lett forgjeves etter Forskerforbundets KI-politikk. Da nestleder i forbundet, Hilde Gunn Slottemo, skrev om KI i Klassekampen 15. oktober håpte jeg å se noe. Men hennes poeng er bare at vi bør unngå en polarisert debatt, og ikke moralisere over enkeltpersoners KI-bruk. Så skriver hun at vi ikke skal være som luddittene, som knuste maskinene.

Barnehager

Når de minste blir et forhand­lingskort

Barndommen skjer her og nå, og den har ingen pauseknapp. Politiske retningsvalg får derfor umiddelbar påvirkning på barndommen. Onsdag 7.oktober presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Her foreslår regjeringen å redusere tilskuddet til toppet bemanning med 30 prosent. Dette er et overraskende grep fra et parti som gikk til valg på at alle barn skulle ha et barnehagetilbud der det er nok voksne til stede. Er denne reduksjonen i tilskuddet et forhandlingskort til de partiene som skal være med på å forhandle frem endelig budsjett? Når regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til toppet bemanning så skaper det bekymring. Det skaper bekymring for at regjeringen ikke lenger prioriterer økt bemanning til en barnehagesektor i krise.

Lederlønninger

«Da lo Forbunds­dagen»

Det har vært en del debatt i det siste om millionene som fyller lommene til ledere i statlige virksomheter, og som Arbeiderpartiet forsvarer med nebb og klør. De er jo så flinke, heter det, og med så stort ansvar, så da må de selvsagt få tjene 4–5 ganger mer enn statsministeren. De er svært interesserte i jobben, men tar den ikke uten disse millionene. Styret er uavhengig, vi kan ikke instruere dem om lavere lønn, sier statsråden, enda alle vet at det er eieren som bestemmer. Dette sa også, så vidt jeg husker, eieren av Rema da dette spørsmålet var oppe mens Giske var statsråd. Eieren bestemmer, sa Rema-sjefen, og får styret en beskjed de ikke følger, så er det vekk med dem! Men det vil ikke Arbeiderpartiet som samtidig hevder at de er for mindre forskjeller. Det minner meg på en liten hendelse i Berlin i 2005 da sosialdemokrat og forbundskansler Gerhard Schröder gikk av for å overta en millionjobb i russiske Gazprom. I sin avskjedstale i Forbundsdagen, som jeg så i en tysk avis, sa han at han ikke tok denne jobben for pengenes skyld, men fordi den interesserte han. «Da lo Forbundsdagen.».