DebattIsrael og palestina

Ja, jeg er rasende – også på KrF!

Morten Eriksen (Tidligere daglig leder for Atlas-alliansen og Forum for utvikling og miljø)

Ja, jeg er også rasende, Mats Gilbert og Charlotte Qvale. Rasende, fortvilet, frustrert og inderlig trist. Først og fremst på at Norge, som Gilbert og Qvale skriver i Klassekampen 15. april, ikke gjør det vi faktisk kan gjøre. Vi kan ikke fysisk stoppe Israels morderiske krigføring i Gaza, men vi kan markere oss, sterkt og tydelig. Vi kan fjerne våre bidrag til at Israel kan fortsette med sine krigsforbrytelser. Israel bryter humanitærretten ved kollektiv avstraffelse av befolkningen i Gaza gjennom å hindre dem å dekke deres humanitære behov (vann, mat, helse og så videre) og gjennom ulovlig frihetsberøvelse (intern fordrivelse). Norge kan og bør gi enda tydeligere politiske meldinger til både Israel og USA. Vi kan blant annet delta i boikott, deinvesteringer og sanksjoner (BDS).

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Forsvar

Norden må styrke forsvars­sam­ar­beidet

I kjølvannet av sikkerhetskonferansen i München og av at USA stemte sammen med Russland over Ukraina-resolusjonen i FN, bør det være klart for alle at et USA ledet av Trump verken er en troverdig eller pålitelig alliert for de nordiske landene. Ikke nok med at USA er villig til å undergrave Ukraina og presse landet til å overgi deler av sitt territorium til Russland, Trump har også gjort det klart at Europa ikke lenger kan stole på amerikanske sikkerhetsgarantier. Dette kommer på toppen av hans uakseptable trusler om å bruke militær makt for å få kontroll over Grønland, hans åpenbare ignorering av internasjonal rett og hans manglende respekt for nasjonal suverenitet og anerkjente grenser. Situasjonen byr på alvorlige utfordringer, men også muligheter for Norden. Utfordringer når det gjelder sikkerhet, men mulighet til å revurdere vår rolle i verden, vår alliansepolitikk og selvråderett. En analyse som også er gyldig for Estland, Latvia og Litauen. Deres geografiske plassering mellom Østersjøen og Russland, deres historie, sterke forsvarsvilje og støtte til Ukraina og opposisjonen i Belarus, er viktig for det kollektive forsvaret av Nord Europa. Vår ukritiske avhengighet av USA når det gjelder forsvar og sikkerhet har gjort oss sårbare og skapt et økende behov for å beholde vår suverenitet og forsvare oss selv.

Kirsti Bergstø, Minja Koskela og 2 andre
Usa

Merton og Trump

Trump-administrasjonens restriktive tiltak mot en rekke amerikanske universiteter har ført til sterke reaksjoner fra akademia i og utenfor USA. I Klassekampen 12. april slutter Kristin Asdal seg til denne kritikken av hva hun kaller «Trump-­regimets fiendskap mot vitenskap». Asdal, som er professor i vitenskapsfilosofi, mener å kunne forklare Trumps angivelige vitenskapsfiendtlighet med henvisning til den innflytelsesrike vitenskapssosiologen Robert K. Merton, som i sin tid arbeidet ved Columbia-universitetet i New York, et av universitetene som er rammet av Trumps tiltak. Hun baserer seg først og fremst på Mertons artikkel «Science and the Social Order» fra 1938. I denne artikkelen forsøker Merton blant annet å forklare hvordan vitenskapsfiendtlighet oppstår, ved å henvise til situasjonen i Nazi-Tyskland.

Stig S. Frøland
Rødt

Rødt i regjering?

Denne helga skal Rødts landsstyre avklare premissene for et eventuelt politisk samarbeid etter høstens valg. Rødt Oslo krever at et eventuelt forhandlingsresultat må gå til uravstemning hos medlemmene. Det bør landsstyret lytte til. Da partileder Marie Sneve Martinussen i desember 2024 gikk ut og åpna for at Rødt kan delta i regjering, kom det som en overraskelse på mange, også medlemmer. For det stemmer ikke at dette har vært grundig diskutert i partiorganisasjonen, slik det er framstilt av partiledelsen, av redaksjonen i Klassekampen og enkelte landsstyrerepresentanter i debattspaltene i samme avis. På direkte spørsmål fra meg har samtlige lokallagsledere i Oslo svart at de ikke har diskutert spørsmålet. Det betyr at 3000 medlemmer, nesten en fjerdedel av Rødts medlemsmasse, ikke har fått mulighet til å si sin mening. Grunnen er at det ikke på noen måte gikk fram at intensjonen med rapporten partiledelsen sendte ut til lokallagene høsten 2024, var å diskutere hvorvidt Rødt skulle åpne for å gå inn i regjering.

Ola Haugstad