I går presenterte USA sin «endelige» fredsplan for Ukraina for europeiske og ukrainske tjenestemenn under et møte i London.
Det var spesialutsending Keith Kellogg som la fram planen, etter at USAs utenriksminister Marco Rubio i siste liten droppet å delta i møtet.
Trump-administrasjonen har advart om at de vil oppgi forsøket på å skape fred dersom det ikke oppnås enighet denne gangen.
Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Krimhalvøya som russisk. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste allerede før møtet i London at dette er noe Ukraina kan gå med på.
Julie Wilhelmsen, Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, tror hele det amerikanskledede Ukraina-diplomatiet nå er i fare.
– Alle sidene virker fanget i sin ønsketenking og overdriver sine fordeler, sier Wilhelmsen.
– Dette kan lede til at forhandlingene kollapser, advarer hun.
Ultimatum
Nettstedet Axios har sett avtalen USA ønsker å få Russland og Ukraina med på.
Trumps «endelige tilbud» krever at Ukraina «aksepterer russisk okkupasjon», oppsummerer journalisten Barak Ravid.
I dette forslaget skal Russland angivelig få følgende:
- «De jure» amerikansk anerkjennelse av russisk kontroll over Krim.
- «De facto anerkjennelse» av Russlands okkupasjon av nesten hele Luhansk oblast og de okkuperte delene av Donetsk, Kherson og Zaporizjzja.
- Et løfte om at Ukraina ikke vil bli medlem av Nato. Teksten åpner imidlertid for ukrainsk EU-medlemskap.
- Opphevelse av sanksjonene som har vært innført av USA siden 2014.
- Økt økonomisk samarbeid mellom Russland og USA, særlig innen energi- og industrisektoren.
Ukraina, på sin side, skal angivelig få følgende i Trumps forslag:
- Vage sikkerhetsgarantier fra utvalgte europeiske og ikke-europeiske stater, uten at USA er involvert.
- Tilbakeføring av den lille delen av Kharkiv oblast som Russland har okkupert.
- Uhindret passasje av elva Dnepr, som renner langs frontlinja i deler av det sørlige Ukraina.
- Gjenoppbyggingsstøtte og kompensasjon, men finansieringskildene er ikke spesifisert.
Vanskelig å svelge
Det finnes også andre elementer i planen, ifølge Axios:
- Atomkraftverket Zaporizjzja – det største i Europa – vil bli betraktet som ukrainsk, men drevet av USA, med strømleveranser til både Ukraina og Russland.
- Dokumentet refererer også til mineralavtalen mellom USA og Ukraina, som Trump har sagt vil bli undertegnet denne uka.
De fleste vestlige analytikere tolker avtalen som svært gunstig for Russland og tror flere av punktene blir vanskelig å svelge for Ukraina.
«Våre folk vil ikke akseptere en frossen konflikt forkledd som fred», skrev visestatsminister Julija Svyrydenko på meldingstjenesten X i går, ifølge NTB.
Også den russiske historikeren Sergey Radchenko mener planen «ser ganske bra ut for Putin», men avviser likevel ikke at Trump kan overtale Zelenskyj til å skrive under på den.
«Både Europa og Ukraina forsetter som før, til tross for Trump-sjokket.»
— Julie Wilhelmsen
Radchenko peker blant annet på at ingen tvinger Ukraina til å anerkjenne Krim som russisk. Det er bare USA som ifølge planen skal gjøre det.
«Fortsetter som før»
Julie Wilhelmsen ved Nupi sier at Zelenskyjs kontante avvisning av forslaget om å oppgi Krimhalvøya, kan være et tegn på selvtillit, noe hun tror delvis skyldes løftene om videre støtte fra europeiske land.
– Zelenskyj mener nok at Ukraina har klart seg ganske bra på bakken i det siste, og han hører fra europeiske ledere at de skal fylle på militært og muligens erstatte USAs militære bistand, sier Wilhelmsen.
Hun ser det imidlertid som lite realistisk at Europa kan erstatte USAs militære støtte eller sende fredsbevarende styrker til Ukraina.
Samtidig mener hun at partenes handlinger er preget av sti-avhengighet, altså at de har låst seg til et spor og fortsetter i dette.
– Kyiv insisterer på å beholde hele territoriet sitt. De kan tro dette er en måte å stille sterkt før forhandlinger, men det kan være en feil beregning, dersom det bidrar til at Trump mister tålmodigheten og troa på Kyivs forhandlingsvilje, sier hun.
Samtidig mener hun også Russland muligens overdriver sin styrke og mulighet for å få innfridd alle sine ønsker i en avtale, mener Wilhelmsen.
– Trump kan snart gå lei. Er dette en sjanse for europeisk diplomati? Kan Europa erstatte USA ved forhandlingsbordet?
– Jeg hører fortsatt ikke sånne røster fra europeiske ledere. De snakker om å øke den militære støtta til Ukraina, og ikke om å opprette diplomatisk kontakt for å kunne sette seg ned med Putin ved forhandlingsbordet, sier Wilhelmsen.