DebattIdentitetspolitikk

Helt feil, Essahli

Magnus Marsdal (Ansvarlig redaktør, Manifest Media)

Jeg vil takke Nora Warholm Essahli for en interessant redegjørelse om Nira Yuval-Davis i Klassekampen onsdag, formet som tilsvar til min spalte tirsdag. Jeg vil samtidig nevne at premisset for redegjørelsen dessverre tok utgangspunkt i en uforklarlig misforståelse av hva jeg faktisk skrev.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Strømpriser

Naust­dals­lids misfor­stå­else

I Klassekampen 12. april har Jon Naustdalslid beskrevet Rødts strømpolitikk feilaktig. Hans forsvar for høye priser svikter også. Det Rødt foreslår, er ikke en strømstøtte, men å begrense hva kraftselskapene kan selge strømmen på for i markedet gjennom en regulert makspris på 35 øre. På den måten kan vi stanse trenden hvor kraftselskapene driver imperiebygging på inntektene fra norsk vannkraft. Selskapene eser ut i antall ansatte, gjør risikable investeringer utenlands og i batterifabrikker, datasentre og lignende, og gir seg selv fete bonus- og lønnsordninger. Å skattlegge selskapene er ikke bare enkelt. Erfaringene med høyprisbidrag og økt grunnrenteskatt er at staten henter inn mye lavere beløp enn forventet.

Sofie Marhaug
Klima

En luta lat klima­po­litikk

I sin nye klimamelding skrinlegger regjeringa ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. Det får danske Information til å skrive at «Norge tager prisen for verdens absolut mest luddovne klimapolitik». Desto mer overraskende er det at Hilde Wisløff Nagell fra tankesmia Agenda synes det er «et veldig bra signal» at 55 prosent nasjonale kutt i 2030 blir erstatta av 70–75 prosent kutt i 2035, hovedsakelig basert på kjøp av klimakvoter fra andre land (Klassekampen 15. april). Hun har selvfølgelig rett i at Norge har lagt bakpå i mange år. Mens for eksempel Danmark har kutta utslippa sine med over 50 prosent siden 1990, har Norge oppnådd under 10 prosent. Det merkelige er at hun ikke synes å reflektere over at dette er resultat av en villet politikk, der det investeres 30 ganger mer i olje og gass enn i karbonfri energi.

Halfdan Wiik
India

Histo­rie­for­teljing og hege­mo­niets språk

Takk for at Klassekampen løftar fram viktige spørsmål om historie og makt, og særleg om samanhengen mellom film, politikk og nasjonal identitet i dagens India. Men lesarinnlegget «Kampen om historia» av Jørg Arne Jørgensen frå 10. april etterlet eit behov for nyansering. Indisk film er mangfaldig. Å bruke éin film, som «Chhaava», som mål på ei ideologisk utvikling, blir for snevert. Kulturindustrien rommar både sosial­realisme, feministisk film og minoritetsperspektiv – og heltedrama som «Baahubali» og «RRR». At eitt uttrykk blir tolka meir ideologisk enn andre, viser ein fastlåst inngang til indisk kulturproduksjon. Det indiske filmmiljøet har òg endra seg dramatisk dei siste tiåra.

Deepika Rai