Ikke helt ferske debutanter har en fort-rock som låter tett og direkte.
Siste sort
Nö
Her kommer enda et fint band fra Bergen, satt sammen av folk med bakgrunn fra grupper og prosjekter som Deathcrush, Pybanen, Mads Christensen og Empty Bottles Empty Hearts. Dette er kaukende, hardtslående fort-rock på norsk, som ikke legger skjul på inspirasjonskilder som Wipers og Hot Snakes. Det er egentlig ganske forfriskende med folk som spiller med åpne kort.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.