Konsert

Intrikat musikalitet

Grete Pedersen er inne i sine siste uker som kunstnerisk leder for Solistkoret.

DIRIGENT PEDERSEN: Levende deltakende i musikken under Kirkemusikkfestivalen i Ris kirke. Foto: Anders LilleboDIRIGENT PEDERSEN: Levende deltakende i musikken under Kirkemusikkfestivalen i Ris kirke. Foto: Anders Lillebo

Det norske solistkor

Grete Pedersen (dirigent)

Verk av Rolf Wallin, Grieg og Monteverdi

Kirkemusikkfestivalen

Ris kirke, 28. mars

Et kapittel i musikkhistorieboka er over når Grete Pedersen (64) går av som kunstnerisk leder for Solistkoret til sommeren. Hennes 35 år ved roret er nesten like lenge som Knut Nystedt, han som dirigerte Det Norske Solistkor de første førti årene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.