I fjor vedtok Stortinget at Norge, som del av Forsvarets langtidsplan, skal kjøpe såkalte langtrekkende droner. Dronene skal brukes til overvåking, og ha base på Andøya i Nordland.
Nå ligger ballen hos regjeringen, som skal avgjøre hvilke droner som skal kjøpes inn. Ifølge flere eksperter tyder alt på at slike droner vil kjøpes fra USA.
Men er det så lurt? Flere av ekspertene Klassekampen har snakket med, advarer nå mot å øke Norges militære avhengighet til USA. De mener Donald Trumps trusler mot Grønland og Danmark har gjort det enda vanskeligere enn før å tenke at USA er en troverdig alliert.
Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. I en e-post til Klassekampen skriver han at det «det oppleves som mer risikabelt å kjøpe amerikansk med en administrasjon som er så uforutsigbar og villig til å legge press på allierte på en måte vi aldri har sett før».
Også forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, er skeptisk til å kjøpe droner fra USA: «Norge kan ikke kutte båndene til USA, men jeg synes heller ikke det er en god idé å øke avhengigheten nå til en stat der presidenten ikke vil utelukke bruk av militære styrker mot et nordisk land», sier Ulriksen.
Kan gjøres ubrukelige
Norge er allerede svært avhengige av amerikansk forsvarsmateriell. Ikke minst har norske myndigheter investert 104 milliarder kroner i nye amerikanske F-35 kampfly. Tidligere i mars ble det sådd tvil i Norge og flere allierte land om de nye kampflyene vil fungere uten amerikanernes støtte og hjelp. Nå trekkes amerikanske produsenter som Northrop Grumman og General Atomics fram som sannsynlige leverandører når Norge skal ut på dronejakt.
Lars Peder Haga mener «det er vanskelig å se noe realistisk alternativ til Northrop Grummans RQ-4 Global Hawk og General Atomics MQ-9B Seaguardian».
Dette er droner som kan fly på høyder opp til 15.000 meter, har en rekkevidde på mange tusen kilometer og kan være på vingene i opp mot 30 timer.
Haga peker på at slike droner også vil være avhengige av satellittnettverk for kontroll og dataoverføring, som også er amerikanske.
– Hva er det eventuell risiko faktisk vil bestå i?
«USA kan velge å stenge ned tilgang til satellittnettverk, til reservedeler og softwareoppgraderinger. Det førstnevnte vil gjøre disse dronene i praksis ubrukelige til det tiltenkte oppdraget umiddelbart», skriver Haga.
Vil ha nasjonal kontroll
I februar i år inngikk Norge et samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner, med britiske operasjoner fra Andøya.
Ifølge forsvarsdepartementet innebærer dette trening og operasjoner med dronetypen MQ-9B, som er produsert av amerikanske General Atomics.
Forsvarsminister Tore O Sandvik sa i forbindelse med lanseringen av samarbeidet i februar at Norge fortsatt «vurderer flere ulike dronetyper» og er «tidlig i prosessen».
I en e-post til Klassekampen skriver Stine Barclay Gaasland, oberstløytnant ved Forsvarsstabens kommunikasjonsenhet, at «vi ønsker ikke å gå i ytterligere detalj vedrørende valg av droner på nåværende tidspunkt».
Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole, mener norske forsvarsmyndigheter har all grunn til å tenke seg godt om.
Han viser til at dronene skal operere utenfor den nordlige norskekysten, i det han kaller «landets strategisk viktigste område», med «landets viktigste matfat og største pengebinge».
«Å risikere at den nasjonale kontrollen med dronene utfordres på grunn av amerikanske særinteresser er derfor svært risikabelt», skriver Heier i en e-post.
Han peker også på at dronene vil kunne «samle inn viktig etterretning om russisk militær aktivitet rundt en av verdens mest avanserte atombaser».
«Hvis Trump-administrasjonens interessebaserte verdensorden vedvarer, vil det derfor være strategisk klokt å sikre mest mulig nasjonalt og europeisk eierskap over en slik kapasitet», skriver han.
– Alternativet er Israel
Nils Håheim-Saers, overingeniør ved dronegruppa i Teknologiavdelingen ved forskningsinstituttet Norce, er mer positiv til eventuelt å kjøpe amerikanske droner.
Om Norge først skal gjennomføre Stortingets dronevedtak, «så finnes det ingen grunn til kjøpe slike droner av noen andre» enn USA, skriver han i en e-post til Klassekampen, og legger til at det eneste alternativet er droner laget i Israel. Håheim-Saers mener samtidig det kan finnes måter «å redusere den opplevde risikoen knyttet til USA og teknologi».
«At nasjonal kontroll med dronene utfordres av USAs særinteresser, er svært risikabelt.»
— Tormod Heier
«Det kan være å alliere seg med europeiske flyprodusenter for lisensproduksjon av amerikanske langtrekkende droner. Da etablerer man kompetansen for produksjon av slik teknologi i Europa som en forsyningssikkerhet i tilfelle krig, og legger til rette for industrisamarbeid i fred», sier han.
Diskusjon internt
Den norske droneplanen har allerede vært gjenstand for offentlig diskusjon. Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen har sagt at det er «ingen tvil om at vi skal satse på både langtrekkende droner og droner i alle deler av Forsvaret».
Men i fjor sommer skrev både Luftforsvarets daværende sjef Rolf Folland og sjef for Luftforsvarets våpenskole Kristian Lyssand et debattinnlegg der de uttrykte skepsis og usikkerhet knytta til dronesatsingen.
Folland, som nå har tatt over som sjef for militærmisjonen i Brussel, mente erfaringer fra Ukraina og Rødehavet viste at denne dronetypen «egentlig er ganske ubeskyttet», og enkelt kan «presses ut av et konfliktområde – eller skytes ned».
Droneforsker Nils Håheim-Saers mener dette er «generalen som ber for sin syke mor», og at det vil være «merkelig» om «verktøyene vi skal få bruke for å overleve og vinne kampen for vår felles frihet ikke skal være de best egnede».