DebattMelkøya

Nytt, stort klima- utslepp frå Arktis?

Ingunn Elstad (Professor emerita, medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, Tromsø)

Det er fleire grunnar til at Melkøya-utbygginga må stansast. Prosjektet er forventa å gi nye globale klimautslepp på til saman 152,1 millionar tonn CO2. Det opplyste Olje- og energidepartementet i ein rapport i 2023, samtidig som statsminister Støre presenterte Melkøya-vedtaket. På Melkøya ligg Noregs einaste fullskala anlegg for kraftkrevjande produksjon av flytande gass (LNG). Ifølgje departementet er utbygginga forventa å yte 55,1 milliard standard kubikkmeter salsgass i alt, tilsvarande eit nytt, mellomstort gassfelt på sokkelen. Gass frå Snøhvitfeltet skal gjerast flytande på Melkøya og skipast til kontinentet for brenning. FNs klimapanel har åtvara: Kvart tonn CO2 som blir slept ut, er med å auke den globale oppvarminga.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Kjartan Fløgstad
Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Lina Helseth Haug
Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.

Geir Kjell Andersland