DebattDigitalisering

Hvilket tog vil du ha oss med på, KI-anne Tung?

Stefan N. Halck (Samfunnsengasjert far og forkjemper for ansvarlig digitalisering)
ER SÅ KI AT DU KAN KALLE MEG FOR JENSEN: Nvidia er blant verdens ledende aktører innen kunstig intelligens og har også interesser i norske datasentere. Her administrerende direktør Jensen Huang i Las Vegas tidligere i år. Foto: Patrick T. Fallon, NTB/AFPER SÅ KI AT DU KAN KALLE MEG FOR JENSEN: Nvidia er blant verdens ledende aktører innen kunstig intelligens og har også interesser i norske datasentere. Her administrerende direktør Jensen Huang i Las Vegas tidligere i år. Foto: Patrick T. Fallon, NTB/AFP

Med brask og bram ble digitaliseringsstrategien lansert, der vi kunne lese at Norge jaggu skal bli verdens mest digitaliserte land. Og at KI spiller en sentral rolle, med et mål om at 80 prosent av det offentlige skal benytte seg av slik teknologi innen 2030. Ambisjonene står det ikke på, nei. Det skal du ha.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rusomsorg

Snakk med folk

Når det er en såpass stor splittelse og mangel av kunnskap i regjeringen på Stortinget, i henhold til rusfeltets straffer og bøter, bør stortingsrepresentanter ta seg tid ved å snakke med rusmisbrukere. Om det er mennesker som er avhengig over lengre tid av tunge opiater, som heroin eller metamfetamin (crysal meth) bør man spørre forsiktig hva var bakgrunnen for det første skuddet, spør aldri hva de måtte ofre for neste skudd. Politikere kan ikke snakke i løse lufta eller vedta lover, uten grunnleggende fakta basert på en rusmisbrukers hverdag og derfra ta et mer rettferdig valg innen rusfeltet.

Karine D.L. Folgen
Gaza

En melding fra Jabilia

Jeg og min mor har kontakt med en ung mann som bor sammen med tre søsken og en nevø og en niese i Jibalia nord i Gaza. Han sendte oss nylig følgende melding: I Jabalia er situasjonen uutholdelig. Bombingen fortsetter til tross for snakk om ‘våpenhvile’. Massakrene blir stadig mer forferdelige. Hus blir bombet over hodet på beboerne, og det finnes ingen steder vi kan flykte til. Bombingen er så intens at vi ikke kan bevege oss eller tenke på å rømme.

Ingvild Bodvin Mehus
Ukraina-krigen

Vitnes­byr­dene fra Butsja er mange og klare

Amnestys etterforskere var i Ukraina i april 2022 og dokumenterte utenomrettslige henrettelser i byer og landsbyer, inkludert Butsja, Andriivka, Zdvyzhivka og Vorzel. Den siste ukas uttalelser fra Glenn Diesen viser at det er viktig å minne om funnene i denne etterforskningen. I et intervju i Klassekampen forrige lørdag forsøkte Glenn Diesen å skape usikkerhet rundt hendelsene i Butsja. Blant annet hevder han at vi i liten grad vet hvem det var som ble drept. «Det er mykje som er uklart rundt det som skjedde i Butsja», sier han i intervjuet. Med bakgrunn i disse uttalelsene ønsker Amnesty å minne om vår etterforskning av hendelsene i blant annet Butsja som ble publisert allerede i mai 2022. Rapporten «He’s Not Coming Back’: War Crimes in Northwest Areas of Kyiv Oblast», er basert på en omfattende etterforskning, dusinvis av intervjuer og en omfattende gjennomgang av materielle bevis. I Butsja og flere andre byer og landsbyer som ligger nordvest for Kyiv dokumenterte Amnesty 22 tilfeller av ulovlige drap begått av russiske styrker, hvorav de fleste syntes å være utenomrettslige henrettelser. Amnestys etterforskere intervjuet innbyggerne i Butsja og andre steder og besøkte åstedene for utallige drap i løpet av tolv dager med undersøkelser. Totalt intervjuet organisasjonen 45 personer som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om drap på slektninger og naboer begått av russiske soldater. Rapporten gjenforteller vitnesbyrd med personer som opplevde at familiemedlemmer eller naboer ble skutt av russiske soldater.

Ane Tusvik Bonde