Kamilla Aslaksen skriver (1. april) innsiktsfullt om Camilla Colletts arkiv – og jeg kan ikke annet enn å være enig: Arkivet burde gjøres tilgjengelig, og «det er viktig at denne delen av hennes livsverk ikke forblir en gjemt skatt». Klassekampen benytter anledningen til å illustrere innlegget med et portrett av Camilla Collett, men glemmer dessverre å kreditere kunstneren og opplyse om at bildet befinner seg på Bymuseet i Oslo. Nå er kanskje ikke kunstnerskapet til Johan Gørbitz (1782–1853) spekket med så mange gjemte skatter, men han var blant Norges første akademiutdannede kunstnere og ble i en periode, etter mange år i Paris, kanskje den viktigste portrettmaleren i Christiania. Han har også vært med på å forme vår felles visuelle kultur, ettersom portrettet av Collett prydet hundrelappen i 30 år, frem til 1997. Om ikke av andre grunner, burde flere stifte bekjentskap med Gørbitz – noe man for eksempel kan gjøre i podkasten Gustav og Einar snakker om kunst.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn