DebattHistorie

Camilla Colletts arkiv og andre gjemte skatter

Kamilla Aslaksen skriver (1. april) innsiktsfullt om Camilla Colletts arkiv – og jeg kan ikke annet enn å være enig: Arkivet burde gjøres tilgjengelig, og «det er viktig at denne delen av hennes livsverk ikke forblir en gjemt skatt». Klassekampen benytter anledningen til å illustrere innlegget med et portrett av Camilla Collett, men glemmer dessverre å kreditere kunstneren og opplyse om at bildet befinner seg på Bymuseet i Oslo. Nå er kanskje ikke kunstnerskapet til Johan Gørbitz (1782–1853) spekket med så mange gjemte skatter, men han var blant Norges første akademiutdannede kunstnere og ble i en periode, etter mange år i Paris, kanskje den viktigste portrettmaleren i Christiania. Han har også vært med på å forme vår felles visuelle kultur, ettersom portrettet av Collett prydet hundrelappen i 30 år, frem til 1997. Om ikke av andre grunner, burde flere stifte bekjentskap med Gørbitz – noe man for eksempel kan gjøre i podkasten Gustav og Einar snakker om kunst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.