DebattEu

Er det gjøken som galer?

Jan Henrik Bakke (Bagn)

I et innlegg som kanskje er trykt en dag for tidlig (31. mars), oppfordrer Kjetil Alstadheim til større saklighet i EU-debatten. Han skriver: «Det er ingenting i verden Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen misliker mer enn EU og hele unionens vesen.» Virkelig? Verken folkemord, nazisme eller voldtektsforbrytere, for bare å nevne noen eksempler på noe mange misliker?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Venstresida

Hvordan tape valg

Ytre høyrepartier får økt oppslutning i så godt som alle land i Europa. Det er gjelder også i Norge. Ifølge meningsmålingene er Frp nå det største borgerlige partiet. Lenge så det ut til at en borgerlig regjering var sikret. Nå tegner det til å bli langt jevnere, men det dreier seg om små marginer. I en slik situasjon advarer Civitas Kristin Clemet og Høyres nestleder Henrik Asheim de borgerlige partiene mot å rette skytset mot hverandre. Selvsagt skal man markere eget parti, men det viktigste er å angripe venstresiden. Dette er jo egentlig en selvsagt strategi, dersom målet er makt.

Odd E. Rambøl
Mineral- og metallutvinning

Etabler Statmine, Ap!

Norsk industri var bygget på mineraler og metaller, tømmer og trevarer og fisk før vannkraftepoken. Vi har en geologi som er rik på mineraler og metaller. Folk med bergmannstro lette etter og fant disse rikdommene over hele landet, og bygget industri. Etter at vi fant petroleum på norsk sokkel, dabbet oppmerksomheten om det vi finner i berget på landjorda, av. NorgesGeologiskeUndersøkelser – NGU – har en detaljert oversikt over hva som finnes, men leteaktiviteten de siste 40 årene har vært begrenset. Industrialister som Robert Hermansen og Jens P. Heyerdahl representerte den siste epoken av folk med bergmannstro og industrielle ambisjoner. Ulike regjeringer har lansert mineralstrategier og planer, men lite har skjedd.

Trygve Tamburstuen
Arbeiderpartiet

Vil Ap-re­gje­ringen prioritere ideell sektor?

Det haster å få på plass en juridisk definisjon og et register for ideelle organisasjoner. Høringen av Avkommersialiseringsutvalgets andre offentlige utredning ble avsluttet i januar. Høringsinstansene uttrykker bred enighet om at en juridisk definisjon og et register for ideelle organisasjoner raskt må på plass. Lovarbeidet ligger på digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tungs bord, men vil hun prioritere arbeidet i denne stortingsperioden, slik SV fikk gjennomslag for i budsjettforliket før jul? Svaret hun har gitt til stortingsrepresentant Kjersti Toppe tyder ikke på det. Det er bred politisk enighet om at de ideelle tjenestene har en merverdi. Ideelle organisasjoner har vært innovatørene som har bidratt til dagens velferdsstat. Men gode intensjoner om ideell vekst fra flere regjeringer har foreløpig ikke vist resultater. De politiske føringene er langt unna å være gjennomført. For eksempel vedtok Stortinget i 2018 at andelen institusjonsplasser i barnevernet drevet av ideelle aktører skulle økes til om lag 40 prosent innen 2025 uten at det skulle gå ut over den offentlige andelen.