Den engelske termen AI slop viser til tekster, bilder og annet innhold som er produsert ved hjelp av kunstig intelligens med lite menneskelig innblanding. Slop minner om spam og junk, og kjennetegnes av dårlig kvalitet, unøyaktig eller feil informasjon og mangel på menneskelig kreativitet.
Flere KI-kritikere advarer om at slop eller skvip, som jeg vil kalle det, kan oversvømme nettplattformer, forringe søkeresultater og undergrave troverdigheten til informasjon. Et beslekta begrep er «digital plast» (lansert av Leon Furze), som i likhet med ekte plast har nyttige bruksområder, men også negative miljømessige konsekvenser. Overproduksjonen av syntetiske tekster forurenser nettet og sprer språklig mikroplast.
Men hvor mye skvip produseres det? Et forskerteam fra Stanford har prøvd å kvantifisere hvor stor andel av tekstene på nett som er skrevet av KI-modeller. De analyserte ulike tekstsjangre og fant blant annet at andelen KI-genererte pressemeldinger økte fra rundt 2–3 prosent i slutten av 2022 til rundt 24 prosent i slutten av 2023 – en voldsom økning, som neppe har stagnert. Det er nemlig en økonomisk drivkraft bak KI-skvip: å få ut innhold raskt og billig, enten det er klikkagn til nettaviser eller kontoer på sosiale medier, gir klingende mynt i kassa.
«Nå kan KI ‘hjelpe’ oss med å vanne ut tekster»
Men det er ikke bare på sosiale medier, i eksamensbesvarelser og i tabloidavisene at KI-skvipet renner innover. I forrige uke la Tromsø kommune et forslag til ny skolestruktur ut på høring, som blant annet inkluderte nedleggelse av åtte skoler. «Kunnskapen» som lå til grunn for dette, viste seg imidlertid å inneholde referanser til skoleforskning som ikke eksisterer. Uvøren bruk av generativ KI kan altså skape KI-skvip med potensielt store konsekvenser for demokratiske prosesser, informasjon og tillit til offentlige institusjoner.
Selv om hensikten med å bruke KI trolig var å effektivisere arbeidet, ser det ut til en forhasta bruk og overdreven tillit til teknologien har ført til det motsatte – en forsinkelse av prosessen og et betydelig tillitsbrudd.
Gjennom denne teksten har jeg prøvd meg med å bruke skvip som avløserord for det engelske slop, selv om slop kunne vært oversatt med søl, gugge, sørpe eller annet. Skvip viser til (for) tynn væske (for eksempel tynn, dårlig kaffe) eller i overført betydning til noe som er tomt og innholdsløst, men som likevel har en form. Bokmålsordboka bruker «den siste boka hans er noe skvip» som eksempel. I både væskebetydninga og i den overførte betydninga handler skvip om noe som har mindre eller dårligere innhold enn man forventer. Det er billigere og raskere å produsere fem utvanna øl enn fem vanlige øl, men hvem vil ha utvanna øl? Nå kan KI «hjelpe» oss med raskt og effektivt å vanne ut tekster så de ser ordinært gjennomarbeida ut på utsida, men er tynne og verdiløse inni.
KI-skvipet har altså allerede begynt å sive inn i grunnlaget for viktige politiske avgjørelser. Er det på tide å rope «Drep meg, herre konge, men ikkje med KI!»?
