De blir stadig flere og mer påtrengende: Dommedagsprofetiene der eldrebølgen skyller innover helsevesenet som en tsunami.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentYtre høyrepartier får økt oppslutning i så godt som alle land i Europa. Det er gjelder også i Norge. Ifølge meningsmålingene er Frp nå det største borgerlige partiet. Lenge så det ut til at en borgerlig regjering var sikret. Nå tegner det til å bli langt jevnere, men det dreier seg om små marginer. I en slik situasjon advarer Civitas Kristin Clemet og Høyres nestleder Henrik Asheim de borgerlige partiene mot å rette skytset mot hverandre. Selvsagt skal man markere eget parti, men det viktigste er å angripe venstresiden. Dette er jo egentlig en selvsagt strategi, dersom målet er makt.
Odd E. RambølI et innlegg som kanskje er trykt en dag for tidlig (31. mars), oppfordrer Kjetil Alstadheim til større saklighet i EU-debatten. Han skriver: «Det er ingenting i verden Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen misliker mer enn EU og hele unionens vesen.» Virkelig? Verken folkemord, nazisme eller voldtektsforbrytere, for bare å nevne noen eksempler på noe mange misliker? Han tillegger dessuten EU-motstandere denne meningen: «De som er for EU, er imot Norge.» Nå skriver riktignok ikke Braanen noe slikt, men Alstadheim har åpenbart sine kilder, for ellers ville jo denne påstanden være grovt usaklig? Etter sin oppvisning i stråmannsargumentasjon og usakligheter, avslutter Alstadheim med å oppfordre Braanen til å bidra til en mindre polarisert og mer saklig EU-debatt! Snakk om å se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. Et slikt lavmål i politisk argumentasjon nærmer seg den beryktede Egil Sundar, også fra Aftenposten. Han angrep Sp-leder Johan J. Jakobsen på det voldsomste, og nektet ham en gang tilsvar, fordi Jakobsens svar var «usaklig».
Jan Henrik BakkeNorsk industri var bygget på mineraler og metaller, tømmer og trevarer og fisk før vannkraftepoken. Vi har en geologi som er rik på mineraler og metaller. Folk med bergmannstro lette etter og fant disse rikdommene over hele landet, og bygget industri. Etter at vi fant petroleum på norsk sokkel, dabbet oppmerksomheten om det vi finner i berget på landjorda, av. NorgesGeologiskeUndersøkelser – NGU – har en detaljert oversikt over hva som finnes, men leteaktiviteten de siste 40 årene har vært begrenset. Industrialister som Robert Hermansen og Jens P. Heyerdahl representerte den siste epoken av folk med bergmannstro og industrielle ambisjoner. Ulike regjeringer har lansert mineralstrategier og planer, men lite har skjedd.
Trygve Tamburstuen