Anne-bente Hadeland har delt denne artikkelen med deg.

Anne-bente har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAktiv dødshjelp

Svar til Olaussen

Takk til Heming Olaussen (25. mars) for svar på min spaltetekst, «Dødshjelp og klasse». Hvis han opplevde det som et «angrep på oss som ønsker å innføre sjølbestemt assistert livsavslutning», beklager jeg. Jeg synes ikke det er noe vanskelig å forstå ønsket til de som – ikke minst på bakgrunn av egne erfaringer med sykdom og død – vil innføre dødshjelp i Norge. Men jeg tror samtidig at et kritisk samfunnsperspektiv viser at det ikke er noen god løsning. Dokumentert erfaring viser at det er en veldig dårlig løsning.

Her kan tallene vi nylig fikk fra Nederland, tale for seg selv: 9958 personer, nærmere 10.000, fikk dødshjelp i 2024. Det var 10 prosent økning på ett år. Cirka 8600 hadde alvorlig fysisk sykdom, som kreft. Men det var også 427 personer som fikk dødshjelp på grunn av demens og over 600 med andre, for eksempel aldersrelaterte, lidelser. 219 personer fikk dødshjelp for psykiatrisk lidelse, noe som var en økning fra 138 i 2023, og fra to i 2010. Den nye trenden, som vi ser i Europa, kalles «duoeutanasi», det vil si at eldre ektepar avslutter livet sammen. I Nederland var det over 50 tilfeller av dette i 2024. Alle tallene ligger tilgjengelig fra Nederlands eget kontrollorgan for eutanasi, Regional Review Commissions for Euthanasia (RTE), publisert 24. mars. Selv om tallene er høye, er det langt fra alle som får innvilget dødshjelp i Nederland. RTE maner til forsiktighet når det gjelder psykiatriske lidelser. Her har man sett en enorm økning i etterspørsel fra unge under 30 år.

«Her kan tallene tale for seg selv»

De som ønsker å innføre dødshjelp i Norge, vil gjerne sikre et vanntett system, noe altså ingen andre har fått til. Olaussen viser til Sveits. Men Sveits har ingen lov som regulerer dødshjelp. Det Sveits derimot har, i motsetning til de fleste andre land, er – siden 1918 – et fravær av kriminalisering når det gjelder å assistere selvmord utført av fri vilje. Dette er satt i system, og derfor er det strengt regulert at selvmordet må være helt selvbestemt og at pasienten må være i stand til å ta den dødelige medisinen selv. Det er forbudt å aktivt avlive pasienter. Men kampen for at alle skal få lik tilgang på selvbestemt død, er selvsagt også til stede i Sveits. Det siste nyhetsbrevet til Dignitas, den sveitsiske institusjonen Olaussen viser til, poengterer at alvorlig lidelse som kvalifiserer til assistert selvmord også kan foreligge uten noen medisinsk diagnose. Som forklaring bruker de den føderale høyesterettsdommen fra 2024, der legen Pierre Beck ble frikjent etter å ha assistert selvmordet til en 86 år gammel fysisk frisk kvinne i 2017. Hun ønsket å ikke etterlates alene, men ville dø sammen med sin alvorlig syke mann. Saken brukes for å utvide tolkningen av kriteriene i lovverket.

I et samfunnsperspektiv synes løsningen ikke være å institusjonalisere død som et eget valg. Et alternativ til å kjempe frem dødshjelp, og en god politisk sak alle kan enes om, er derimot god palliativ omsorg. For det bør være et tankekors at det opplevde behovet for dødshjelp blir stadig mindre når den palliative omsorgen stadig blir bedre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Retting

Ingen oppsi­gelser

Klassekampen har intervjua meg og andre om kutt i tilskotet til Fair Play Bygg 28. juli. Artikkelen er god og opplysande. Men overskrifta er ikkje dekkande for det eg har sagt til journalisten. «Vurderer å si opp ansatte» heiter overskrifta. Klassekampen har ikkje grunnlag for dette. Det eg har sagt er at vi må ta ned aktiviteten dersom vi ikkje får erstatta kutta i offentlege tilskot, kutte utgifter og så bortetter.

Boligpolitikk

Fakta­re­sistens på venstre­sida

Skjønner venstresida hva som foregår i leiemarkedet? Etter å ha hørt en fersk podkast fra Manifest Media, er jeg i sterk tvil. Forrige uke ble den nyeste episoden av miniserien Boligkampen lagt ut på Mimir & Marsdals podkast. Her diskuterer Arbeiderpartiets Agnes Nærland Viljugrein dagens leiemarked med Manifest Analyses Astrid Hauge Rambøl, moderert av programleder Kristine Sørheim. De to er uenige om en del, men når det gjelder beskrivelsen av dagens leiemarked, virker de samstemte. Spørsmålet er om denne beskrivelsen stemmer overens med de harde boligfakta på bakken. Gjennomgangstonen er at «noen tjener seg rike» på boligspekulasjon, og det må man gjøre noe med. Programleder Sørheim bringer inn det faktum at antall leieboliger synker, men dette ser ut til å være mindre viktig for debattantene. «De som tjener de store pengene, det er disse utleiegigantene, de som eier kanskje mange hundre boliger,» sier Rambøl. Men den aller største av disse, Heimstaden, som eier mellom fire og fem tusen leiligheter, de fleste i Oslo, har nå gjort om 3500 av disse til borettslag, og selger dem enkeltvis. Terrenget har endret seg, men Manifest Analyse tviholder på kartet fra 2019, året da antall sekundærboliger begynte å synke. Den gang var begrunnelsen fra investorer at boligprisene var blitt så høye at det å kjøpe bygårder eller enkeltleiligheter for utleie, ikke ville lønne seg. Og dette var altså to år før renta begynte å stige.

Vitenskap

Peer og tekno­lo­gien

På søttitallet var vi en gruppe realister ved Universitetet i Tromsø som med dårlig resultat forsøkte å overbevise våre venner innen humaniora og samfunnsvitenskap om at den teknologiske utviklingen kom til å akselerere og dermed få stor innvirkning på samfunnet og dermed også deres fagområder. Snarere enn å erkjenne problemet, ble vi ofte møtt med kokettering over egen uvitenhet. Knausgårds essay og påfølgende diskusjon i Klassekampen tyder på problemstillingen fremdeles er aktuell. I diskusjoner med mine gamle humanistvenner på søttitallet brukte jeg ofte følgende sitat fra en relativt kjent avdød forfatter for å vise at noen av de gamle humanistgutta hadde god peiling på den nyeste teknologien: Peer: Sig selv? Sogner det slags folk under Dem? Den magre: Som det falder seg; porten staar iallfald paa klem. / Husk paa, man kan vaere paa to slags vis sig selv; vaere vrangen eller retten af kjolen. De ved, man har nylig fundet paa i Paris at goere portraetter ved hjelp av solen. Enten kan man billeder direkte give, eller ogsaa de saakalte negative.