Det er vanskelig å unngå fornemmelsen av at David Lynchs død 16. januar 2025 representerte et populærkulturelt vannskille. Fire dager før USA innsatte den mest eksplisitt fascistoide presidenten som har opptrådt i et liberalt demokrati i etterkrigstida, ble håpet om at en av de mest idiosynkratiske amerikanske filmskaperne i samme æra skulle lage en siste spillefilm, knust for godt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
