«Vi er nødt til å ha» Grønland, var USAs president Donald Trumps ord fra tidligere denne uka.
Ordene kom som et skremmende ekko under besøket til den nordamerikanske delegasjonen på verdens største øy i går, og sammenfalt tidsmessig med presentasjonen av den nye regjeringen på Grønland.
Mottakelsen var kjølig, men ikke bare på grunn av minus 20 grader i lufta ved den amerikanske Pituffik-basen. USA var aldri invitert, og ingen fra den danske regjeringen var til stede for å motta delegasjonen.
«I normale tider ville et besøk av en amerikansk visepresident vært aktivt etterspurt av mange allierte land som en nyttig markering av et nært forhold til Washington. Men de tidene er forbi», skriver The Guardian.
«Man kan rolig si at vi helst ikke vil ha ham (J.D. Vance) på Grønland», sier en dansk regjeringskilde til den britiske avisa.
«Rå styrke»
Det var usikkert helt til siste stund hvem som skulle være med i delegasjonen, utover visepresident J.D. Vance og kona Usha Vance. Først natt til fredag meldte dansk TV2 at delegasjonen fra USA ble utvidet med energiminister Chris Wright og nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz.
Opprinnelig var det planlagt at J.D. Vances kone skulle på et uoffisielt besøk for å se et hundesledeløp. Etter hvert ble visepresidenten selv med – og deretter også Waltz og Wright. De to sistnevnte falt seinere ut av reiseplanene, som ble begrenset til den nordamerikanske basen.
«Vance kommer til Grønland for å undergrave den grønlandske og danske autoriteten med rå styrke,» skriver Martin Krasnik i en lederartikkel i Weekendavisen.
Motstandere av Trumps ønske om å overta Grønland demonstrerte foran USAs ambassade i København.
Uavhengighet må vente
Samme dag som besøket på fredag ble Grønlands nye regjering presentert.
Fire av de fem partiene i det nye grønlandske parlamentet – alle unntatt det mest uavhengighetsvennlige, proamerikanske Naleraq – kunngjorde dannelsen av en ny regjering, bare timer før Vance ankom øya.
«Danmark kan stå overfor sin versjon av Krim-manuset.»
— Anonym kilde i den danske regjeringen til Berlingske
Alle partiene i koalisjonen vil jobbe mot uavhengighet, men vil gå mer forsiktig til verks enn opposisjonspartiet Naleraq, som ønsker en rask løsrivelse fra Danmark.
Denne uka gjorde den fungerende grønlandske regjeringen det klart at et besøk fra Usha Vance og flere høytstående medlemmer av den amerikanske administrasjonen ble oppfattet som «en særdeles aggressiv handling» i en tid da Grønland var i ferd med å danne en ny regjering.
Anspent situasjon
Russlands Vladimir Putin reagerte på Vances besøk på Grønland ved å si at Russland «vil forsvare egne interesser» i Arktis.
Allerede under sin første presidentperiode lanserte Trump ideen om å kjøpe Grønland, delvis på grunn av øyas rike mineralressurser. Dette er imidlertid ikke en ny idé; allerede i 1946 foreslo USA å kjøpe Grønland, men det ble avvist av den danske regjeringen.
Nå utelukker ikke USA muligheten for å bruke militærmakt for å overta Grønland, noe som får Jon Rahbek Clemmensen, forskningssjef ved Center for Arktiske Sikkerhedsstudier ved Forsvarsakademiet i Danmark, til å reagere: «For Danmark er dette den største utenrikspolitiske krisa siden andre verdenskrig», sier han til dansk TV2.
«Etter andre verdenskrig har Danmark aldri stått i en såpass anspent situasjon overfor en fremmed makt,» skriver også Kasper Løvkvist, Chris Kjær Jessen og Jacob Heinel Jensen i Berlingske.
Avisa har videre fått bekreftet fra en kilde i den danske regjeringen at det nå er en frykt for at Danmark står overfor sin egen versjon av «Krim-manuset», med referanse til den russiske annekteringen av ukrainsk territorium i 2014.