Det tok knappe 20 minutter fra det tidspunkt da et av «Kiellands» fem bein ble revet av til plattformen gikk rundt, der den lå ved Albuskjell Alpha på Ekofiskfeltet. Pentagon-riggen var i bruk som flotell og 212 mann var ombord. 123 døde, 89 overlevde.
Allerede abonnent? Logg inn
Motvind-topp Gaute Grøtta Grav advarer i Klassekampen 6. juli mot EUs nye nettpakke. Påstandene om at nettpakken vil medføre økt press for vindkraftutbygging er i beste fall spekulative. I verste fall desinformerende. Norge trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal sikre nok nett og nok kraft i en stadig mer urolig verden. Dessverre bidrar Grøtta Grav til å tåkelegge heller enn å belyse. Fremstillingen gir inntrykk av at nettpakken primært er et vindkraftdirektiv.
Ane Breivik«Norge danser Samba med Brasil!» utbrøt ekspertkommentator Kasper Wikestad i vantro i det 95 minutt, etter en sekvens hvor Norge regelrett spilte lillebror i midten med det brasilianske landslaget. Dette er en måte å spille på som aldri tidligere har vært en del av norsk fotballkultur. Angrepsspillerne i 98-generasjonen var en gjeng staute, løpssterke vestlendinger, som muliggjorde det vi kjenner som Drillofotballen – disiplinert soneforsvar og lange oppspill på hodesterke angrepsspillere. Det er lett å se for seg Flo-brødrene Jostein og Tore André, og fetter Håvard Flo spille i en bratt åker i en fjellside utenfor hjembygda Stryn, hvor gresset er for langt for tekniske finurligheter, og høye lange baller er eneste alternativ. Denne bondske og usofistikerte spillestilen er noe å være stolt av. Noe særnorsk som hjalp oss å skape et «Mirakel i Marseille». Men at Norge danset samba med brasilianerne 28 år senere, er ikke noe mirakel.
Bo Fagerli StoknesOle Kvadsheim skriver om olje og havvind i Klassekampen 8. juli. Han har selvfølgelig rett i at oljenæringen har tilført Norge enorme summer. Men når han påpeker at havvind skader natur og fugleliv, er det merkelig at skadene fra bruk av fossilt brensel forbigås i taushet. Verdsetting av skadene er vanskelig, og det er stort sprik i estimatene. Nye verdier er ofte høyere enn tidligere. I The Quarterly Journal of Economics (2026) skriver økonomene Bilal og Känzig at en økning i global temperatur på to grader innen 2100 fører til et nåverdi-tap i velferd på mer enn 30 prosent og en sosial kostnad av karbon på mer enn 1200 dollar per tonn karbondioksid.
Hans Martin Seip