Essay

De påståtte frihetenes paradokser

Slik lyder den liberale totalitarismen: De som påstår at det ikke finnes noen frihet, kan heller ikke klage når den tas fra dem, skriver Slavoj Žižek.

FRIHET DEMONSTRERT: Demonstranter forsøker å beskytte seg mot opprørspolitiets vannkanoner under en demonstrasjon i Ankara i opprørsåret 2011. Foto: ADEM ALTAN, AFP/NTBFRIHET DEMONSTRERT: Demonstranter forsøker å beskytte seg mot opprørspolitiets vannkanoner under en demonstrasjon i Ankara i opprørsåret 2011. Foto: ADEM ALTAN, AFP/NTB

Den trumpianske populismen bygger på en unik kombinasjon av formelle sosiale friheter og et politisk ekspertdiktatur (en verden styrt av storkonsernenes «monarker», støttet av eksperter). Tankene går til Marx’ kritikk av anarkismen, der han påpekte hvordan selvorganiseringen deres var ekstremt autoritær. Elon Musk lover å få regjeringen til å «ligge unna» den gjengse amerikaner og komme seg «ut av lommebøkene deres» – lavere skatter, mindre regulering, enda lavere forsvarsbudsjett, desentralisering, frie initiativer nedenfra. Men det vi har lært fra de siste hundre årene, er at sterk statlig regulering må til for å forhindre at markedskonkurranse gradvis blir til monopol. Dette er den endelige grunnen til at de nye oligarkene er så ivrig opptatt av mindre statlig regulering.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Med andre ord