DebattBistand

Verdens største er for liten?

UNDER NORAD-NIVÅ: Caritas-bevegelsen finnes over hele verden og drar nytte av den katolske kirkes omfattende ressurser – med pavens velsignelse. FOTO: TIZIANA FABI, NTB/APUNDER NORAD-NIVÅ: Caritas-bevegelsen finnes over hele verden og drar nytte av den katolske kirkes omfattende ressurser – med pavens velsignelse. FOTO: TIZIANA FABI, NTB/AP

Caritas er saltet, surdeigen og lyset som gir dem som er i nød et fyrtårn av håp. Ordene tilhører pave Frans, overhodet for verdens uten sidestykke største trossamfunn, med mer enn 1,3 milliarder medlemmer. Han er også statsoverhode og 183 land har diplomatiske forbindelser med pavestolen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Sosialdemokrati

Et for­svars­skrift for sosial­de­mo­kra­tiet

Danske Lars Olsen har anmeldt min bok «Gjør Norge greit igjen» i Klassekampen 23. august, og synes den er både god og leseverdig. Men han sitter likevel igjen med ett spørsmål: Er ikke forfatteren egentlig sosialdemokrat? Svaret på det er nei. Jeg forstår sosialdemokratiet som et klassekompromiss mellom arbeid og kapital. For min del er målet et ganske annet, nemlig et klasseløst samfunn bygget på sosialistiske prinsipper, der ingen skal eie andre sitt arbeid. Hvis jeg ikke hadde trodd på dette, ville jeg trolig ha søkt meg en mer behagelig politisk karriere i Arbeiderpartiet, og ikke insistert på å være politiker for Rødt. Det som derimot er riktig, er at «Gjør Norge greit igjen» er et forsvarsskrift for sosialdemokratiet.

Filmmusikk

Dropp det, NRK

John Williams, en nestor blant komponister av filmmusikk (blant annet musikk til «Haisommer», «Schindlers liste», «E.T.» og så videre) uttaler til The Guardian (Klassekampen 26. august) at filmmusikk blekner mot de store, klassiske komponistene i musikkhistorien. De to formene har ikke noe til felles, sier han. Jeg oppfordrer derfor NRK Klassisk til å slutte med hele programmer med kjedelig og søvndyssende filmmusikk; uten filmens historie blir musikken oftest meningsløs. NRK har mange andre kanaler til filmmusikk. .

Kampen-drapet

Faren med retorisk vaghet

Særlig i lys av den dødelige rasistiske volden utøvd mot en kvinnelig barnevernsansatt – og innvandrer, som meg – får jeg bismak når partiet Høyre fortsetter sin valgkamp med formuleringen «Ingen slagord. Bare mindre innvandring». Hvorfor den ekle følelsen? I jakten etter oppslutning blant velgerne, forstår jeg hvordan tilsiktet vaghet kan være nyttig for de politiske partiene, for å overbevise flest mulig uten å måtte binde seg til kompliserende detaljer. Likevel: Vagheten i Høyres fokus på innvandring gjør meg bekymret for «hundefløyte-effekten», som kan medføre implisitt legitimering av ekstremt og xenofobiske tankegods. Mange vil være uenig med meg, og kanskje anklage meg for å overreagere – mulig med rette. En forskningsartikkel viser at begge sider av denne argumentasjonen har rett og tar feil, samtidig. Oversatt lyder tittelen «Moderate kontra ekstreme tolkninger av politiske slagord» (Leila Glass, Journal of Pragmatics 2025), og den viser hvordan de fleste som er enig med et gitt slagord, erkjenner det moderate i det underliggende politiske budskapet. De som er uenig med slagordet, påpeker en mer ekstrem tolkning av det samme politiske budskapet.