«Venezuela har vært svært fiendtlig innstilt til USA og de verdiene vi forfekter», skrev president Donald Trump på Truth Social mandag.
I samme innlegg annonserte han nye økonomiske sanksjoner mot landet, begrunnet med at Venezuela «med overlegg og bedrageri» har sendt «kriminelle og mordere» til USA.
Fra 2. april kan det innføres en toll på 25 prosent på varer importert til USA fra land som kjøper venezuelansk olje, enten direkte eller indirekte, ifølge et presidentdekret offentliggjort mandag.
USA og Kina har vært de største kjøperne av venezuelansk olje de siste månedene, ifølge konsulentselskapet Rystad Energy. India og Spania kjøper også små mengder råolje fra Venezuela.
Strammer inn
Straffetollen forventes å tre i kraft 2. april, en dag Trump omtaler som «frigjøringsdagen». Samme dag vil han også innføre «gjensidig toll» mot land med toll på amerikanske varer.
Med presidentdekretet øker Trump-administrasjonen presset mot venezuelanske myndigheter. Barack Obama introduserte breie finansielle sanksjoner mot landet, og i sin første presidentperiode la Trump til omfattende sanksjoner mot oljesektoren, som Venezuela er sterkt avhengig av og som historisk sett har stått for 95 prosent av eksportinntektene.
«Dette er uten sidestykke.»
— Francisco Rodríguez, økonom
Ifølge økonomiprofessor Francisco Rodríguez har USAs sanksjoner bidratt til omtrent halvparten av Venezuelas økonomiske nedgang, som han anslår er tre ganger dypere enn den store depresjonen i USA på 1920-tallet.
Rodríguez tror imidlertid det kan bli vanskelig å håndheve den nye straffetollen. Han skriver på X at det mest oppsiktsvekkende med presidentdekretet er at det gir utenriksminister Marco Rubio myndighet til å avgjøre om toll skal innføres mot land som kjøper venezuelansk olje.
«Dette er uten sidestykke. I praksis gir dette utenriksministeren et ekstraordinært verktøy for å iverksette straffetiltak med svært liten grad av kontroll», skriver økonomen.
Nye deportasjoner
Trump har helt siden han ble gjeninnsatt ønsket å deportere venezuelanere som han hevder er medlemmer av den kriminelle gjengen Tren de Aragua.
Caracas avsluttet imidlertid deportasjonssamarbeidet etter at Trump-administrasjonen annonserte at oljeselskapet Chevron, som har hatt en unntakslisens som lot dem operere i Venezuela, ville få denne inndratt.
USA har siden tvangsdeportert 238 venezuelanere til høysikkerhetsfengsler i El Salvador, i strid med en føderal rettskjennelse. Dette ble gjennomført med utgangspunkt i en krigslov fra 1700-tallet.
Mandag mottok Venezuela likevel 199 deporterte venezuelanere. De begrunnet beslutningen med situasjonen til migrantene i El Salvador.
Chevron, det nest største nordamerikanske oljeselskapet, fikk samtidig forlenget fristen for å avslutte sin virksomhet i Venezuela. Mandag ble lisensen forlenget med to måneder, med ny frist 27. mai.
Under overskriften «Chevron ut, det svarte markedet inn?» advarer den venezuelanske forskeren Elias Ferrer på nettstedet oilprice.com om at oljesalget kan «gå under jorda» dersom Chevrons lisens trekkes tilbake.
Bekymringen er basert blant annet på analysen til Juan González, som hadde ansvaret for politikken overfor Caracas under Biden-administrasjonen, som direktør for det nasjonale sikkerhetsrådet.
«Før Chevron-lisensen solgte Venezuela all olja sin på det svarte markedet. Å trekke tilbake lisensen straffer ikke [president Nicolás] Maduro, det fører bare til at oljesalget går under jorda igjen», sier González, sitert av oilprice.com.