Sandra Lillebø gjør en god jobb med å oppsummere bokdebatten i Klassekampen 20. mars, men så glipper det likevel på ett viktig punkt: booktok er ikke én sjanger. Fantasy, romantikk, science fiction og nykommeren «romantasy» er alle store paraplyer som huser utallige undersjangere. Å sause dette sammen under «booktok», og deretter sette det opp mot kvalitetslitteratur, gir ingen mening. På booktok-bordet i min lokale bokhandel finner du alt fra «Pumpkin Spice Cafe» til «Love, Theoretically» eller «Wuthering Heights». I tillegg ligger en stor stabel med «Onyx Storm», «Quicksilver» og «Mistborn». Bare innenfor disse bøkene er det et enormt spenn i kvalitet og tematikk.
Lillebø skriver at «booktok» ikke bidrar til å forvalte og utvikle språk og kultur for å bygge opp under demokratiet. Dette er både historieløst og direkte feil. Innenfor fantasy og science fiction er det lang tradisjon for komplekse historier som stiller dype spørsmål rundt styresett, etikk og menneskeverd. Nyere romantikk har velutviklede karakterer og bruker tilgjengelig språk for å utforske seksualitet, mental helse og grensesetting.
«Les bøkene, gjør analysene»
De siste ukenes debatt har ikke vist et litteraturfelt som er villig til å diskutere sin egen virksomhet. Tvert imot har litteraturfeltet insistert på retten til å avfeie hele sjangre, erklære bøker de ikke har lest som dårlige og kreve at leserne ikke blir fornærmet. Når Sandra Lillebø følger i samme fotspor og surrer «Pumpkin Spice Cafe» sammen med «Mistborn» til booktok-bøker, vet vi at noen ikke har gjort hjemmeleksen sin.
Jeg ønsker meg et aktivt litteraturfelt som tør å ta sin egen jobb alvorlig: les bøkene, gjør analysene, ha samtalene. Les Emily Wilde og fortell meg hvordan det passer inn i dagbok-tradisjonen. Studer Ali Hazelwood og forklar meg hvorfor hun kan snakke om mental helse på en så usedvanlig tilgjengelig måte. Gi meg solide anmeldelser som ikke bruker skjellsord, men som tar litteraturen (og leseren) på alvor.
Hvis de autoritative stemmene i litteratureliten skal ha retten til å skille skitt og kanel, da må de ta på seg lesebrillene og sjekke luktesansen.
