Signe Åsberg har delt denne artikkelen med deg.

Signe Åsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLitteratur

Booktok er ikke én sjanger

Sandra Lillebø gjør en god jobb med å oppsummere bokdebatten i Klassekampen 20. mars, men så glipper det likevel på ett viktig punkt: booktok er ikke én sjanger. Fantasy, romantikk, science fiction og nykommeren «romantasy» er alle store paraplyer som huser utallige undersjangere. Å sause dette sammen under «booktok», og deretter sette det opp mot kvalitetslitteratur, gir ingen mening. På booktok-bordet i min lokale bokhandel finner du alt fra «Pumpkin Spice Cafe» til «Love, Theoretically» eller «Wuthering Heights». I tillegg ligger en stor stabel med «Onyx Storm», «Quicksilver» og «Mistborn». Bare innenfor disse bøkene er det et enormt spenn i kvalitet og tematikk.

Lillebø skriver at «booktok» ikke bidrar til å forvalte og utvikle språk og kultur for å bygge opp under demokratiet. Dette er både historieløst og direkte feil. Innenfor fantasy og science fiction er det lang tradisjon for komplekse historier som stiller dype spørsmål rundt styresett, etikk og menneskeverd. Nyere romantikk har velutviklede karakterer og bruker tilgjengelig språk for å utforske seksualitet, mental helse og grensesetting.

«Les bøkene, gjør analysene»

De siste ukenes debatt har ikke vist et litteraturfelt som er villig til å diskutere sin egen virksomhet. Tvert imot har litteraturfeltet insistert på retten til å avfeie hele sjangre, erklære bøker de ikke har lest som dårlige og kreve at leserne ikke blir fornærmet. Når Sandra Lillebø følger i samme fotspor og surrer «Pumpkin Spice Cafe» sammen med «Mistborn» til booktok-bøker, vet vi at noen ikke har gjort hjemmeleksen sin.

Jeg ønsker meg et aktivt litteraturfelt som tør å ta sin egen jobb alvorlig: les bøkene, gjør analysene, ha samtalene. Les Emily Wilde og fortell meg hvordan det passer inn i dagbok-tradisjonen. Studer Ali Hazelwood og forklar meg hvorfor hun kan snakke om mental helse på en så usedvanlig tilgjengelig måte. Gi meg solide anmeldelser som ikke bruker skjellsord, men som tar litteraturen (og leseren) på alvor.

Hvis de autoritative stemmene i litteratureliten skal ha retten til å skille skitt og kanel, da må de ta på seg lesebrillene og sjekke luktesansen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.