I et svar til undertegnede i Klassekampen (22. mars) skriver Susanne Urban fra Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet (IKFF) at det ikke finnes noe en burde dø for. Her er vi grunnleggende uenige. Det kunne vært en fair sak det, hadde det ikke vært for alt det andre Urban skriver. Etter endt lesning spør meg jeg: Er dette virkelig noe IKFF stiller seg bak som organisasjon? Er det noe de i det hele tatt diskuterer?
Urban tar blant annet til orde for «felles prosjekter til lik og gjensidig nytte» sammen med Putins Russland. Hun vil også at Norge erstatter våpenøvelser med «fredsøvelser», der målet er «å finne felles grunn på tvers av skillelinjer». Jeg skulle gjerne hørt mer om hvilke skillelinjer dette er. Tenker hun på filtreringsleirene der ukrainere systematisk utsettes for voldtekter og tortur? Tenker hun på de mange tusen barna som er kidnappet, eller på de som nå trenes og hjernevaskes til å skulle krige for okkupasjonsmakten? Eller tenker hun på de daglige angrepene mot sykehus, boligblokker, skoler, biblioteker og museer, som etter at «fredsinitiativet» til Putin og Trump ble lansert, bare har økt ytterligere i intensitet?
«Krig er meningsløst», skriver Urban. Vi kan nok enes i vårt hat mot krig, og i fortvilelsen over det meningsløse i å kaste bort penger på våpen i en verden med så mange akutte kriser å løse. Men det er en avgrunn som skiller oss når hun skriver at «enhver som griper etter våpen er medansvarlig for å bidra til en eskalering». En slik sidestilling av gjerningsmann og offer finner jeg dypt umoralsk. Putins krig er meningsløs, ja, den er fullstendig vanvittig. Men ukrainernes forsvarskrig er ikke meningsløs – den er tvert imot en tvingende nødvendighet. Det er den som avgjør om de skal få leve i fred og frihet.
For sivilbefolkningen opphører ikke en krig den dagen en okkupant og angriper har seiret. Da fortsetter bare volden i andre former. Dette vet ukrainerne, som har levd i skyggen av den russiske imperialismen og gjennomlevd både Stalins og Hitlers stormannsgalskap. Som alle andre mennesker ønsker også de å leve, ikke dø. Men de ønsker ikke å leve på knærne. Alle sanne fredsvenner burde bistå dem i deres kamp for å få lov til å la være.
