Ken Jackson har delt denne artikkelen med deg.

Ken Jackson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Å sidestille bøddel og offer fremmer ikke fred

Jonas Bals (Styremedlem i Faglig solidaritet Norge-Ukraina)

I et svar til undertegnede i Klassekampen (22. mars) skriver Susanne Urban fra Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet (IKFF) at det ikke finnes noe en burde dø for. Her er vi grunnleggende uenige. Det kunne vært en fair sak det, hadde det ikke vært for alt det andre Urban skriver. Etter endt lesning spør meg jeg: Er dette virkelig noe IKFF stiller seg bak som organisasjon? Er det noe de i det hele tatt diskuterer?

Urban tar blant annet til orde for «felles prosjekter til lik og gjensidig nytte» sammen med Putins Russland. Hun vil også at Norge erstatter våpenøvelser med «fredsøvelser», der målet er «å finne felles grunn på tvers av skillelinjer». Jeg skulle gjerne hørt mer om hvilke skillelinjer dette er. Tenker hun på filtreringsleirene der ukrainere systematisk utsettes for voldtekter og tortur? Tenker hun på de mange tusen barna som er kidnappet, eller på de som nå trenes og hjernevaskes til å skulle krige for okkupasjonsmakten? Eller tenker hun på de daglige angrepene mot sykehus, boligblokker, skoler, biblioteker og museer, som etter at «fredsinitiativet» til Putin og Trump ble lansert, bare har økt ytterligere i intensitet?

«Krig er meningsløst», skriver Urban. Vi kan nok enes i vårt hat mot krig, og i fortvilelsen over det meningsløse i å kaste bort penger på våpen i en verden med så mange akutte kriser å løse. Men det er en avgrunn som skiller oss når hun skriver at «enhver som griper etter våpen er medansvarlig for å bidra til en eskalering». En slik sidestilling av gjerningsmann og offer finner jeg dypt umoralsk. Putins krig er meningsløs, ja, den er fullstendig vanvittig. Men ukrainernes forsvarskrig er ikke meningsløs – den er tvert imot en tvingende nødvendighet. Det er den som avgjør om de skal få leve i fred og frihet.

For sivilbefolkningen opphører ikke en krig den dagen en okkupant og angriper har seiret. Da fortsetter bare volden i andre former. Dette vet ukrainerne, som har levd i skyggen av den russiske imperialismen og gjennomlevd både Stalins og Hitlers stormannsgalskap. Som alle andre mennesker ønsker også de å leve, ikke dø. Men de ønsker ikke å leve på knærne. Alle sanne fredsvenner burde bistå dem i deres kamp for å få lov til å la være.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sv

SVs ufravi­ke­lige krav og veien videre

I Klassekampen 4. september skriver SVs partisekretær at: «Vi har henvendt oss til Rødt og MDG for å samle styrke bak en posisjon som er større og viktigere enn våre partiers valgprogram. Dersom disse partiene stiller seg bak kravet, vil det bli enda vanskeligere for Arbeiderpartiet å snike seg unna ansvar i denne saken. Jeg merker meg at Palestinakomiteen også ønsker en slik samling bak det kravet SV har formulert.» Problemet med denne invitasjonen til å stille seg bak et helt riktig og ufravikelig krav, er at SV kunne ha kommet med den for minst et år siden. Men SVs flertall har til nå – som i 2021 – ikke villet stille ufravikelige krav eller samarbeide med Rødt og MDG om krav til Ap. Derfor er det er lovlig seint og med altfor lite ydmykhet at SV nå ber og/eller krever at Rødt og MDG skal stille seg bak et ufravikelig krav.

Anders Ekeland
Beredskap

Kuler, krut og mat

I heile mitt liv, frå eg var stor nok til å forstå, har eg høyrt at i 1940 var vi her i landet ikkje budd på at framande makter skulle koma å ta over styringa i Noreg. 9. april i 1940 skjedde det likevel. Den gongen var det underkant av tre millionar som budde her i landet, i dag er vi nesten dobbelt så mange. I 1940 hadde vi mellom 130.000 og 150.000 bruk som hadde kyr og eller geit, og som dreiv mjølkeproduksjon, i dag har vi cirka 6000 bruk som driv med mjølkeproduksjon. I 1940 var det nok minst 400.000 som kunne handmjølke fem kyr etter kvarandre, i dag er det ingen. I 1940 var det ein slaktar i kvar ei grend i heile landet, i dag må du vere så heldig å kjenne ein storviltjeger for å få avliva og partert eit dyr. Mogleg at vi i dag har meir kuler og krut, men er vi budd på at heile nasjonen skal ha mat?.

Håvard Kleiven
Innleieforbud

Analyser spekket med subjek­ti­vitet og synsing

Da Stortinget i 2023 strammet inn adgangen til innleie, var målet færre useriøse aktører og flere faste ansettelser. Gode ambisjoner, men hva ble resultatet? For å kunne svare på det, trenger vi et faktagrunnlag som er grundig, balansert og troverdig. Det er avgjørende at analyser av innleieforbudet gjennomføres på en objektiv måte – fri for ideologi og synsing. De to rapportene som fagbevegelsen har lagt frem kan ikke ses på som troverdige. De er spekket med subjektivitet og ideologi. Men dette bør ikke overraske noen. «Feltarbeidet» er gjort av fagbevegelsens tillitsvalgte selv! Lederen for Unionen Fagforening, Fellesforbundet avdeling 747, Jorge Alex Dahl, sa i et intervju med bygg.no i mai: «Vår rapport har aldri vært forsøkt framstilt som en objektiv eller upolitisk rapport om innleie.

Iselin Bauer Seeberg