DebattAktiv dødshjelp

Svar til Oftestad

Eivor A. Oftestad foretar noen spesielle grep i sitt angrep på oss som ønsker å innføre sjølbestemt assistert livsavslutning i Norge (Klassekampen 20. mars). Hun appellerer til venstresida om å se klasseperspektivet i assistert livsavslutning; det er de nederst på stigen som blir ofrene for en slik politikk, sjølbestemmelse over livsavslutninga er en slags egotripp fra eliten. Oftestad påstår at det er «utglidninger» i alle land som praktiserer dødshjelp. Vi har ofte hørt historier om at aldersgrensa presses nedover, om at det er press utenfra som fører til ønsket om hjelp til å dø, at også psykiske problemer brukes som grunn, eller at folk føler seg som en belastning. Svaret for Oftestad er at dødshjelp blir et klassespørsmål.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kjernekraft

Drømmen om kjerne­kraft, femten år etter Fukushima

Da Norsk Nukleær Dekommisjonering forhandlet kjøp av tomten til Norske Skog 27. februar, sa ordfører Fredrik Holm til Dagsrevyen: Nå blir det flere arbeidsplasser i Halden. Det føltes som et déjà vu. Dette skjedde også i Fukushima, min hjemby, som fikk kjernekraftanlegg for 60 år siden. Fukushima er en vakker by, med vulkaner, innsjøer og fine strender. Mange levde av fiske, jordbruk og skogbruk. Det var lite industri og mangel på arbeidsplasser.

Språk

Fornors­kings­po­litikk

Bjørn Ivar Fyksen etterlyser i ein kommentar 7. mars fornorsking. Eg må seia eg er langt på veg einig. Det er lett å bli lei av all den engelskpåverka ordlegginga for tida. Men eg stussar òg litt. Er det ikkje ironisk at fornorskaren Fyksen skriv innlegget sitt på eit språk som i grunnen er dansk, men som opp gjennom åra har fått ein norsk let? Som vi alle lærer i norskfaget på skolen, er jo opphavet til det vi kallar norsk bokmål den norske uttala av dansk i byane på slutten av 1800-talet. Norske ord og i nokon mon norsk grammatikk vart lagt oppå den norske uttala av dansken, og dette vart av mange oppfatta som norsk i like stor grad som dei nederva norske dialektane. Kjem ein ikkje like langt når ein lånar ord og grammatikk frå eit germansk språk – engelsk – til språket som er ord og grammatikk frå norsk lagt oppå skroget til det germanske språket dansk. Særnorske språkdrag, der norsken altså skil seg frå nabospråka, er på vikande front.

Kommunisme

Din tanke er fri

Børre Werner (9. mars) er forskrekket over at åtte prosent av nordmenn støtter Rødt, et kommunistisk parti. Videre setter han spørsmålstegn ved den norske fellesskolens påstått manglende undervisning om Stalins terror og kommunismens mange ofre. Selv er jeg spørrende til Werners kjennskap til skolen, kommunismen og partiet Rødt. At historieundervisningen i skolen ikke tar for seg Stalins terror, er direkte feil. Det samme gjelder de mange titalls millionene som døde under Mao Zedong. Dette er temaer som blir dekket gjentatte ganger, både på ungdomsskolen og på videregående.