DebattAktiv dødshjelp

Svar til Oftestad

Heming Olaussen (Medlem i SV)

Eivor A. Oftestad foretar noen spesielle grep i sitt angrep på oss som ønsker å innføre sjølbestemt assistert livsavslutning i Norge (Klassekampen 20. mars). Hun appellerer til venstresida om å se klasseperspektivet i assistert livsavslutning; det er de nederst på stigen som blir ofrene for en slik politikk, sjølbestemmelse over livsavslutninga er en slags egotripp fra eliten. Oftestad påstår at det er «utglidninger» i alle land som praktiserer dødshjelp. Vi har ofte hørt historier om at aldersgrensa presses nedover, om at det er press utenfra som fører til ønsket om hjelp til å dø, at også psykiske problemer brukes som grunn, eller at folk føler seg som en belastning. Svaret for Oftestad er at dødshjelp blir et klassespørsmål.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Kristin Clemet
Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Pål Jensen
Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.

Parichehr Taheri