DebattFredsarbeid

Fred først, sikkerhet etterpå

FREDSBEVEGELSEN MÅ VEKKES TIL LIVE IGJEN: Den såkalte Påskemarsjen mot atomvåpen og for nedrustning gikk fra Fredrikstad til Oslo i 1962. Foto: Thorberg/NTBFREDSBEVEGELSEN MÅ VEKKES TIL LIVE IGJEN: Den såkalte Påskemarsjen mot atomvåpen og for nedrustning gikk fra Fredrikstad til Oslo i 1962. Foto: Thorberg/NTB

Det kjennes problematisk at noen av de freds- og nedrustningsinitiativene som internasjonal og nasjonal fredsbevegelse har arbeidet for over mange år, nå fremmes av en ustadig og lite tillitvekkende amerikansk president.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Aktiv dødshjelp

Svar til Oftestad

Eivor A. Oftestad foretar noen spesielle grep i sitt angrep på oss som ønsker å innføre sjølbestemt assistert livsavslutning i Norge (Klassekampen 20. mars). Hun appellerer til venstresida om å se klasseperspektivet i assistert livsavslutning; det er de nederst på stigen som blir ofrene for en slik politikk, sjølbestemmelse over livsavslutninga er en slags egotripp fra eliten. Oftestad påstår at det er «utglidninger» i alle land som praktiserer dødshjelp. Vi har ofte hørt historier om at aldersgrensa presses nedover, om at det er press utenfra som fører til ønsket om hjelp til å dø, at også psykiske problemer brukes som grunn, eller at folk føler seg som en belastning.

Feminisme

Hva er en terf?

Det er mye å si om innlegget i Klassekampen fra 21. mars fra Tale Ellingvåg mfl., men jeg skal konsent­rere meg om språkbruken og hva den signaliserer. Artikkelforfatterne har omsorg for transpersoner. Vel og bra. Men når denne omsorgen gjør seg utslag i å rakke ned på folk som mener noe anna enn en sjøl, bør det ringe en bjelle eller to. Jeg har diskutert dette temaet i mange sammenhenger, både med feminister, transaktivister og deres støttespillere. Ordet «terf» sitter løst, og det er langt fra å være en nøytral beskrivelse, slik forfatterne hevder.

Skole

Bered­skapskurs for russen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener eksamen i større grad skal skje allerede i mai, et såkalt testen før festen-prinsipp. Skoleåret kommer trolig til å forbli like langt. Hva skal elevene gjøre fram til skoleslutt? Elevene vil oppleve det som totalt meningsløst å møte opp de siste dagene etter eksamen. For skolen vil det være å sløse med lærernes tid å «underholde» en gruppe ungdom som primært har som prosjekt å feire sin russetid på kveld og natt, mens fraværsreglene gjelder på dagtid. Lærerne har viktigere ting å gjøre enn å tilbringe dagene blant trøtte typer en hel måned. De bør frigjøres til å arbeide med evaluering, forberede neste år, delta på kurs eller gå til trinnene under og styrke undervisningen. Hva så med russen, gir det noe mening i å legge til rette for en måned russetid i det hele tatt? Nå snakker flere om at ungdommen skal pålegges et pliktår, samfunnstjeneste eller førstegangstjeneste for alle. Verdensbegivenhetene styrker et slikt samfunnsbehov, men å ta et helt år fra ungdommen er svært inngripende. Disse ukene kan elevene forberedes til livet som student kombinert med behovene for bedre forståelse av og kravene til egenberedskap i nasjonen.