Stein Korsveien har delt denne artikkelen med deg.

Stein Korsveien har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattStrømpris

Gi strømstøtten til dem som trenger den

Miljøpartiet De Grønne har lagt fram forslag på Stortinget om en ny strømstøtte som utbetales flatt til alle husstander, uavhengig av strømforbruk. Siden husholdninger med dårlig råd bruker mindre strøm enn de rike, vil vår ordning gi mye mer penger til dem som sliter med å betale strømregninga, uten å gjøre det mindre lønnsomt å spare strøm. Varianter av ordningen er anbefalt av blant andre Naturvernforbundet og Huseierne, og av samfunnsøkonomer som Katinka Holtsmark og Ole Kvaløy.

Dagens strømstøtte gir mest til dem som sløser. Det samme gjør Frp og Rødts makspris og regjeringens Norgespris. De som bruker mest strøm – som stort sett er de med høyest inntekt – får i dag klart mest strømstøtte. Makspris vil gjøre fordelingseffekten enda mer grotesk. At Frp vil ha makspris, er som forventet. Men hvorfor kjemper Rødt for folk med sveitservilla på Vinderen og luksushytte på Hafjell?

Frp og Rødt sier nei til EUs «Ren Energi»-pakke og nei til fornyelse av utenlandskablene til Danmark. Det er energipolitisk selvskading. Med færre utenlandskabler må Norge bygge ut mer kraft for å dekke toppene i forbruket, og med makspris vil strømforbruket øke. Det betyr flere elver i rør og mer vindkraft i urørt natur. Sier man nei til både kraftutbygging og kraftutveksling, sier man ja til kraftrasjonering og industridød.

«Hvorfor kjemper Rødt for folk med luksushytte på Hafjell?»

Tett kraftsamarbeid med Europa gir oss lavere priser på sikt, bedre forsyningssikkerhet og lavere klimagassutslipp. Hadde Ukraina fulgt Frp og Rødts strømpolitikk, ville energisystemet deres trolig kollapset under Putins drone- og rakettregn. Takket være tett sammenkobling med Europa er det fortsatt lys i vinduene i Kyiv.

Strømprisene har vært høye, men er på vei ned. 2024 ga Norge de laveste strømprisene på fire år, blant annet fordi Europa på rekordtid klarte å erstatte bortfallet av russisk gass. Makspristilhengerne kaller dette et «dysfunksjonelt strømmarked». De tar feil.

Men strømprisene svinger, ikke minst på Sørlandet. MDG mener regjeringen må vurdere å kompensere for de høye prisene i enkelttimer på Sørlandet, for eksempel gjennom prisutjevning mellom prisområder og har foreslått dette på Stortinget. Kombinasjonen av prisutjevning og en mer omfordelende strømstøtte vil gi folk trygghet og sikre at det er lønnsomt å spare strøm eller sette solcellepaneler på taket.

At Frp vil sette Norge først og gi langfingeren til Europa, overrasker ikke. At et selverklært solidaritetsparti som Rødt vil det, forundrer mer. Makspris og Norgespris er politikk for de rikeste og svekker forsyningssikkerheten, straffer strømsparing og skader både naturen og klimaet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kongehus

Menneskene i dukke­hjem­met

Har Märtha og Durek brutt kontrakten med Kongehuset i sin nye Netflix-dokumentar? Godt mulig – og i så fall helt menneskelig. Barna til Gjert Ingebrigtsen brøt også inngåtte avtaler med den institusjonen som etter beste evne forsøkte å ha to hatter på; være både pappa og toppidretts­trener. Hva fortalte denne konflikten oss hvermanser? At man ikke kan være både pappa og toppidrettstrener. Like lite som man kan være både kongehus og familie. I Henrik Ibsens «Et dukkehjem» utbryter Nora til Torvald Helmer at hun først og fremst er et menneske. De mange europeiske kongelige, halvkongelige og eks-kongelige er også først og fremst mennesker, selv om landets lover krever noe annet. Og som Nora, har flere av de rojale gått frivillig, halvfrivillig eller blitt sparket ut av Torvald. Jeg vet ikke akkurat hva Märtha har sagt i den dokumentaren.

Klima

Klima­end­rin­gane og matvare­pro­duk­sjonen

I Klassekampen den 1. september har Anders Fretheim Breidlid ein lang kommenter til mitt debattinnlegg den 25. august, der eg tilbakeviser hans påstand om at stigande matvareprisar i norske daglegvarebutikkar reflekterer svikt i det globale jordbrukssystemet. Det er nemleg ikkje sant at det globale jordbrukssystemet er i ferd med å svikte. Verda produserer i dag langt meir mat på eit langt mindre areal enn nokon gong. Dette hindrar sjølvsagt ikkje at enkelte jordbruksvarer år om anna kan bli utsette for klimapåverke avlingssvikt som i sin tur påverkar prisen på verdsmarknaden og i norske daglegvarebutikkar. Klimaendringane er reelle, som eg også skreiv i min kommentar.

Velferd

Trygghet for alle

Jeg står i sykehuskø. Hvorfor, er ikke interessant. Hadde jeg hatt privat helseforsikring, ville plagene mine vært over i morgen. Det har jeg ikke. 800.000 er nå helseforsikret, stort sett gjennom jobben, og kan snike i køen. Private leger og sykehus utarmer systemet. Det blir verre og verre, les mer kø, hvis vi ikke får slutt på uvesenet. Tilhengerne hevder at private helsetjenester letter på trykket i helsesektoren.