Stein Korsveien har delt denne artikkelen med deg.

Stein Korsveien har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattStrømpris

Gi strømstøtten til dem som trenger den

Ingrid Liland (Mestleder i Miljøpartiet De Grønne)

Miljøpartiet De Grønne har lagt fram forslag på Stortinget om en ny strømstøtte som utbetales flatt til alle husstander, uavhengig av strømforbruk. Siden husholdninger med dårlig råd bruker mindre strøm enn de rike, vil vår ordning gi mye mer penger til dem som sliter med å betale strømregninga, uten å gjøre det mindre lønnsomt å spare strøm. Varianter av ordningen er anbefalt av blant andre Naturvernforbundet og Huseierne, og av samfunnsøkonomer som Katinka Holtsmark og Ole Kvaløy.

Dagens strømstøtte gir mest til dem som sløser. Det samme gjør Frp og Rødts makspris og regjeringens Norgespris. De som bruker mest strøm – som stort sett er de med høyest inntekt – får i dag klart mest strømstøtte. Makspris vil gjøre fordelingseffekten enda mer grotesk. At Frp vil ha makspris, er som forventet. Men hvorfor kjemper Rødt for folk med sveitservilla på Vinderen og luksushytte på Hafjell?

Frp og Rødt sier nei til EUs «Ren Energi»-pakke og nei til fornyelse av utenlandskablene til Danmark. Det er energipolitisk selvskading. Med færre utenlandskabler må Norge bygge ut mer kraft for å dekke toppene i forbruket, og med makspris vil strømforbruket øke. Det betyr flere elver i rør og mer vindkraft i urørt natur. Sier man nei til både kraftutbygging og kraftutveksling, sier man ja til kraftrasjonering og industridød.

«Hvorfor kjemper Rødt for folk med luksushytte på Hafjell?»

Tett kraftsamarbeid med Europa gir oss lavere priser på sikt, bedre forsyningssikkerhet og lavere klimagassutslipp. Hadde Ukraina fulgt Frp og Rødts strømpolitikk, ville energisystemet deres trolig kollapset under Putins drone- og rakettregn. Takket være tett sammenkobling med Europa er det fortsatt lys i vinduene i Kyiv.

Strømprisene har vært høye, men er på vei ned. 2024 ga Norge de laveste strømprisene på fire år, blant annet fordi Europa på rekordtid klarte å erstatte bortfallet av russisk gass. Makspristilhengerne kaller dette et «dysfunksjonelt strømmarked». De tar feil.

Men strømprisene svinger, ikke minst på Sørlandet. MDG mener regjeringen må vurdere å kompensere for de høye prisene i enkelttimer på Sørlandet, for eksempel gjennom prisutjevning mellom prisområder og har foreslått dette på Stortinget. Kombinasjonen av prisutjevning og en mer omfordelende strømstøtte vil gi folk trygghet og sikre at det er lønnsomt å spare strøm eller sette solcellepaneler på taket.

At Frp vil sette Norge først og gi langfingeren til Europa, overrasker ikke. At et selverklært solidaritetsparti som Rødt vil det, forundrer mer. Makspris og Norgespris er politikk for de rikeste og svekker forsyningssikkerheten, straffer strømsparing og skader både naturen og klimaet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Oljefondet

Hva skjer med Arbei­der­par­tiet?

Dersom det er slik at aksjekjøp medfører betingelser for salg, slik at en blir låst inne med de aksjer en kjøper i israelske selskaper, har finansminister Stoltenberg pådratt seg enda et spørsmål: Hvorfor kjøpte Pensjonsfondet seg videre inn i nye israelske selskaper så sent som sommeren-høsten 2024? Hva er det vi alminnelige mennesker ikke forstår? Hva er det ikke engang eksperter på menneskeretter og internasjonal rett begriper, som professor Terje Einarsen, jurist Mads Harlem og eksperter I FN? (Klassekampen 26. mai). Og Espen Barth-Eide: det at «til og med Spania» (Klassekampen 26. mai) er med på denne moralske galskapen, unnskylder ikke norsk økonomisk profittering på israelsk våpen- og utstyrsindustri. En ting er at vi senere risikerer søksmål i Den internasjonale domstolen. Det er alvorlig nok.

Tore Muren
Felles opprop

Trekk Oljefondet ut av Israel

I dag skal Stortinget stemme over hvorvidt Oljefondet skal trekkes ut av Israel. Som samfunnsengasjerte borgere og mottakere av Aker Scholarship ønsker vi å komme med en sterk oppfordring om at partiene på Stortinget bør stemme for å trekke pengene våre ut av okkupasjon. Over 50 organisasjoner, inkludert Amnesty International, Human Rights Watch, og FNs Human Rights Council, har konkludert med at det israelske forsvaret begår folkemord i Palestina. Over 800 jurister i England slo nylig fast det samme. Juristene poengterte at alle stater er juridisk forpliktet til å ta alle rimelige skritt innenfor deres makt for å forhindre og straffe folkemord. Norge, ved å ikke trekke ut Oljefondet fra Israel, oppfyller altså ikke sine juridiske forpliktelser. Etter invasjonen av Ukraina trakk regjeringen umiddelbart Oljefondet ut av Russland. Det var helt riktig, og satte en presedens regjeringen nå bryter med.

Dagmar Hopfenbeck, Andrea Byfuglien og 33 andre
Palestina

Feigt brev

Så har endelig finansminister Jens Stoltenberg fått skrevet sitt svarbrev til FNs uavhengige spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene. Det er ikke overraskende at Stoltenberg er såre fornøyd med pensjonsfondets tilstedeværelse i Israel og israelsk økonomi. Finanskomiteen på Stortinget har allerede vist oss det, det samme har det store flertallet av partier, med Arbeiderpartiet i spissen. Bare Venstre, MDG, SV og Rødt markerer det standpunktet som stadig flere arbeider for på utsida av regjeringskontor og stortingssal, og som deles av mer enn 50 organisasjoner, kirkeledere, fagbevegelse (inkludert LO), mange Ap-partilag, kommunestyrer, og ikke minst mange, mange enkeltpersoner. Stoltenberg skriver at han er trygg i sin overbevisning om at Norge gjennom pensjonsfondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd. Brevet er samtidig knapt politisk. Argumentene er at eierskapspostene i enkeltselskapene er «relativt små», slik det alltid er i globale indeksfond; at fondet er basert på «et helhetlig og anerkjent system for ansvarlig investeringspraksis», at fondets etikkråd har «en grundig metode og prosess» og følger «utviklingen nøye og vurderer fortløpende». Dermed har vi fått et nytt forsøk på å løfte fondet ut av de nasjonale og internasjonale politiske debatter. Stoltenberg virker nærmest såret over å bli kritisert, all den tid regjeringa følger «et helhetlig og anerkjent system» og etikkrådet arbeider i tillegg grundig. Føles det virkelig politisk trygt og godt å la store norske pengebeløp yngle i israelsk økonomi? Fellesutvalget for Palestina oppfordrer enda en gang om at finansminister og regjering går inn i de politiske debattene, ikke mest dukker ned bak finansfaglige og juridiske gjerder.

Aksel Hagen