Stein Korsveien har delt denne artikkelen med deg.

Stein Korsveien har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattStrømpris

Gi strømstøtten til dem som trenger den

Miljøpartiet De Grønne har lagt fram forslag på Stortinget om en ny strømstøtte som utbetales flatt til alle husstander, uavhengig av strømforbruk. Siden husholdninger med dårlig råd bruker mindre strøm enn de rike, vil vår ordning gi mye mer penger til dem som sliter med å betale strømregninga, uten å gjøre det mindre lønnsomt å spare strøm. Varianter av ordningen er anbefalt av blant andre Naturvernforbundet og Huseierne, og av samfunnsøkonomer som Katinka Holtsmark og Ole Kvaløy.

Dagens strømstøtte gir mest til dem som sløser. Det samme gjør Frp og Rødts makspris og regjeringens Norgespris. De som bruker mest strøm – som stort sett er de med høyest inntekt – får i dag klart mest strømstøtte. Makspris vil gjøre fordelingseffekten enda mer grotesk. At Frp vil ha makspris, er som forventet. Men hvorfor kjemper Rødt for folk med sveitservilla på Vinderen og luksushytte på Hafjell?

Frp og Rødt sier nei til EUs «Ren Energi»-pakke og nei til fornyelse av utenlandskablene til Danmark. Det er energipolitisk selvskading. Med færre utenlandskabler må Norge bygge ut mer kraft for å dekke toppene i forbruket, og med makspris vil strømforbruket øke. Det betyr flere elver i rør og mer vindkraft i urørt natur. Sier man nei til både kraftutbygging og kraftutveksling, sier man ja til kraftrasjonering og industridød.

«Hvorfor kjemper Rødt for folk med luksushytte på Hafjell?»

Tett kraftsamarbeid med Europa gir oss lavere priser på sikt, bedre forsyningssikkerhet og lavere klimagassutslipp. Hadde Ukraina fulgt Frp og Rødts strømpolitikk, ville energisystemet deres trolig kollapset under Putins drone- og rakettregn. Takket være tett sammenkobling med Europa er det fortsatt lys i vinduene i Kyiv.

Strømprisene har vært høye, men er på vei ned. 2024 ga Norge de laveste strømprisene på fire år, blant annet fordi Europa på rekordtid klarte å erstatte bortfallet av russisk gass. Makspristilhengerne kaller dette et «dysfunksjonelt strømmarked». De tar feil.

Men strømprisene svinger, ikke minst på Sørlandet. MDG mener regjeringen må vurdere å kompensere for de høye prisene i enkelttimer på Sørlandet, for eksempel gjennom prisutjevning mellom prisområder og har foreslått dette på Stortinget. Kombinasjonen av prisutjevning og en mer omfordelende strømstøtte vil gi folk trygghet og sikre at det er lønnsomt å spare strøm eller sette solcellepaneler på taket.

At Frp vil sette Norge først og gi langfingeren til Europa, overrasker ikke. At et selverklært solidaritetsparti som Rødt vil det, forundrer mer. Makspris og Norgespris er politikk for de rikeste og svekker forsyningssikkerheten, straffer strømsparing og skader både naturen og klimaet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tøyen

Å stjele fra byungene

Det var Jan Erik Vold som stilte spørsmålet: «Vet Oslo byråd hva en spade er?» Året var 1988. Det borgerlige byrådet, ledet av Høyres Michael Tetzschner, ville legge ned skolehagene. Tomten skulle de selge unna. Det var i skolehage at Vold hadde lært «å sette slagstøvver’n på spa’bla’et og tråkke til.» Å legge ned skolehagene var, med Volds låt, «å stæla fra byunga». Nedleggelsen ville spare to millioner kroner i driftskostnad. Salgsinntekten skulle gi en pen éngangssum i en slunken bykasse. Slik gikk det ikke. Skolenehagene på Geitmyra ligger der stadig, til evig glede for byungene. Politikere som visste prisen på alt, men kjente verdien av ingenting, tapte. Nå står Oslo foran store nedskjæringer.

Økologisk mat

Takk til Tore!

Jeg har nettopp lest Tore Stubberuds artikkel om Debio og økologisk landbruk, og jeg vil bare si takk til ham! Jeg er opptatt av økologisk landbruk, og mottar medlemsblad fra Økologisk Norge med reklame for fancy Oslo-restauranter, obskure oppskrifter og selvpromotering av diverse folk som vil selge deg noe, med mer, og har kjent på noe som jeg ikke har klart å sette ord på. Så leste jeg innlegget til Tore Stubberud i Klassekampen nå i dag, og tenkte «amen!» (slik er det).

Innvandringspolitikk

Asylmottak i utlandet? En elendig idé

Regjeringen åpner for samarbeid med EU om asylmottak og retursentre utenfor Europa, såkalt eksternalisering. Dette er først og fremst et rettslig spørsmål. Vi kjenner modellen fra Italia–Libya-samarbeidet, EUs avtaler med Tyrkia og Libya, Danmarks Rwanda-planer og Storbritannias Rwanda-ordning. Erfaringene er gjennomgående dårlige: menneskerettsbrudd, rettstomme rom og langvarige rettsprosesser. Essensen er enkel: En stat kan ikke eksportere sitt menneskerettsansvar. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 1 og praksis fra Strasbourg-domstolen oppstår ansvar når staten utøver effektiv kontroll, også utenfor eget territorium. I Hirsi Jamaa-saken ble Italia dømt for å ha sendt båtflyktninger til Libya. I M.S.S.-saken ble Belgia dømt for å sende en asylsøker til et Hellas med systemsvikt. Staten har plikt til å vite hva den sender folk til, og kan ikke gjemme seg bak andre staters mangler. Overført til Norge: Betaler vi for, inngår avtale om og styrer et mottak i tredjeland, er det fortsatt Norge som bærer ansvaret.