Norge har investert 104 milliarder kroner i nye amerikanske F-35 kampfly. Seinest denne uka er det sådd tvil i Norge og flere allierte land om de nye kampflyene vil fungere uten amerikanernes støtte og hjelp.
– Vil vi kunne drifte disse flyene uten amerikansk hjelp?
– Ja, en stund kan vi gjøre det, sier Ole Marius Tørrisplass, oberst og sjef for 132 Luftving og Ørland Flystasjon.
– Hvor lenge er en stund?
– Det tror jeg ikke jeg skal gå inn på. Til slutt trenger vi selvsagt amerikanernes hjelp.
Alle flyene er kjøpt fra amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin, og militæret samarbeider tett med amerikanerne om drifta av flyene. Tørrisplass forteller at opplæring av piloter, oppdatering av programvare, våpen og tilgang på reservedeler er i stor grad avhengig av samarbeid med USA.
– Men uavhengig av hvilket fly vi hadde kjøpt, ville vi uansett vært avhengig av industrien og samarbeid med produsenten, sier Tørrisplass.
Siste fly på vei
Etter å ha forsert flere porter bevoktet av tungt bevæpnede vernepliktige, møter Klassekampen obersten på flybasen som er operasjonssentral for den norske jagerflyflåten.
Tørrisplass er selv jagerflypilot med mange år i F-16 bak seg. Om ikke lenge skal han på opplæring i USA for å lære seg å fly F-35.
Når de siste flyene leveres fra USA i april, vil flåten bestå av 52 F-35 fly.
Jagerflyene har en samlet anslått innkjøps- og levetidskostnad fram mot 2054 på 394 milliarder kroner. De er sett på som en helt avgjørende del av i et eventuelt forsvar av Norge i en krigssituasjon.
Men det at drifta er avhengig av samarbeidet med USA, skaper uro i en tid hvor forholdet mellom USA og deres Nato-allierte er på et bunnpunkt. President Donald Trumps plutselige stans i militærstøtte til Ukraina skaper tvil om Nato-land vil kunne stole på USA i en krisesituasjon. Signaler fra regimet i USA om at Europa må klare seg selv militært, forsterker uroa.
Canada kan trekke seg
– Her må vi rett og slett ha is i magen, sier Tørrisplass.
Han forteller at flyene er det skarpeste våpenet Norge har, og at det kan fungere både for å forsvare, angripe og rekognosere. I tillegg til å kunne slåss mot mål både i luft og på bakken, har flyene avanserte høyteknologiske funksjoner som gjør dem viktig for å samordne innsatsen til andre forsvarsgreiner.
Flere land er nå bekymret for at F-35 flyene vil gjøre dem prisgitt nykkene til en upålitelig alliert.
Canada vurderer å bryte avtalen om å kjøpe F-35 fly. Det samme gjør Portugal, som frykter USA kan utnytte at flyene er avhengig av støttefunksjoner i USA for å fungere over tid.
Den tyske forsvarsministeren kalte torsdag inn til krisemøte begrunnet med frykt for at amerikanerne har eller kan bygge inn en «av-knapp» i flyene.
På Stortinget raser Rødt og SV mot USAs rolle i kampflydrifta. «Me kan ikke ha slike sårbarheter i forsvaret av landet vårt», seier Ingrid Fiskaa (SV) i utenriks- og forsvarskomiteen til NRK.
Har USA en «av-knapp»?
Det verserer nå teorier om at amerikanerne eksempelvis kontrollerer koder som gjør at det ikke er mulig å avfyre missiler, eller at flyene kan overstyres.
– Finnes det slik av-knapp som gjør at amerikanerne kan stoppe drifta av flyene hvis de ønsker det?
– Nei, det framstår spekulativt. Vi har ingen indikasjoner på at det finnes noe sånt, sier Tørrisplass.
Det dårlige diplomatiske klimaet i storpolitikken påvirker så langt ikke samarbeidet med amerikanerne for flybasen, sier Tørrisplass. Flere amerikanske mekanikere jobber på Ørlandet-basen, og trening og samarbeid på tvers av Atlanterhavet går som vanlig.
– På det praktiske arbeidsnivået er det mer eller mindre business as usual. Vi har tett dialog med amerikanerne fremdeles, sier Tørrisplass.
Trenger folk og hus
Oberstens bekymringer for drift av basen handler om helt andre ting enn storpolitisk uro rundt USA som alliert.
«Vi er ikke i krig, men det er ikke helt fred heller.»
— Ole Marius Tørrisplass, sjef for Ørland flystasjon
– Vi har behov for noen hundre flere teknikere. Vi har et mye større fokus på beredskap nå, sier Tørrisplass.
Obersten er opptatt av at basen skal kunne holde ut lenge og holde flyene i aksjon i en krisesituasjon. Da er de avhengige av flere folk.
Fra før er det 2000 mennesker som har sitt daglige virke inne på basen. 1600 hører til i Luftvingen, og av disse er 900 ansatt, 600 er vernepliktige.
I tillegg huser basen en lang rekke andre etater og organisasjoner, som cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon, forsvarsbygg og redningshelikoptre.
– Vi må rekruttere veldig mange, men det krever å utdanne folk. Med teknikere tar det år. Det aller viktigste jeg kan få til, er å få dem til å bli, sånn at det ikke er ut igjen etter et eller to år, sier han.
På ønskelista står bedre boliger og flere arbeidsplasser i nærområdet for familien til de ansatte.
– Vi må legge til rette for at flest vil ønske å bo her.
– Kan ikke utelukke krig
Basen på Ørland ble vedtatt bygget opp i 2012 og har siden gjennomgått en enorm transformasjon. Det er bygget både brakker og kontorbygg, ny rullebane og vaktsentral.
– Da denne basen av ble planlagt, var vi i en annen tid, så man tenkte på det som en fredstidsbase. Nå er situasjonen en annen. Vi er ikke i krig, men det er ikke helt fred heller. Går du 10–15 år tilbake i tid, så var det en helt annen framtidstro, sier Tørrisplass.
Basen ble planlagt uten tanke på tung beskyttelse av F35-flyene. De siste årene er det bygget opp massive strukturer i betong, som kan beskytte flyene fra bombeangrep. Klassekampen får se «sheltrene», men ikke ta bilde av dem. Her skal verken tykkelser på vegger eller andre dimensjoner nå ut til fiendtlige krefter. Fra flytårnet ser og hører vi to F-35 ta av for dagens treningsøkt.
– Vi har et mye større fokus på beredskap nå, sier Tørrisplass, som er opptatt av at basen skal kunne holde ut lenge i en krisesituasjon.
Krigen i Europa har stor påvirkning på stemningen på flystasjonen.
– Det preger oss ved at det er et større alvor over det vi gjør, med mer realisme. Jeg tror ikke det er sannsynlig at det blir krig her hos oss i nord, men vi kan ikke lenger utelukke det, sier Tørrisplass.