19. juli
Crocs & kooie I denne varmen er det flere bortglemte ting som trer fram i sollyset: speedoen, crocs, konebankersingleten, for å nevne noe. Og hengekøya, ikke minst. Overalt ser jeg tilsynelatende glade mennesker som ligger liksom tilforlatelig henslengt – og krumbøyd – i disse tøyposene. Og det vekker minner.
En gang i tida bodde jeg i et kollektiv i fristaten Berlin der det hang ikke mindre enn ti hengekøyer rundt om: Det var én på hvert av de tre soverommene, to på terrassen, fire i stuen og én over badekaret, av besynderlige grunner.
Man skulle kanskje ikke trodd det, men samtlige kooier var mer enn én gang fylt opp. Der sov all slags mennesker. Et par hjemløse italienere, en healer, en østerriksk økonom i byen for «årets beste voksenfest», en britisk trommis, forsøksvis, en kjemilærer fra Köln og Tim, som representerte en av de tyske kirkene under Det lutherske verdensforbunds generalforsamling i Krakow i 2023.
Misforstå meg rett.
Ulvemor