Kronikk

Hvorfor så ubekymret?

NFFOs sakprosastipender står i fare. Styret svarer med et fullstendig fravær av litteraturpolitisk engasjement.

Å LØPE MOT SVERDET? NFFO vil gå med på at en større andel av foreningens stipendmidler blir avsatt til individuelle utbetalinger. Det kan føre til en drastisk svekkelse av sakprosaforfatternes eksistensgrunnlag, skriver forfatteren. Her styreleder i NFFO Aage Borchgrevink. FOTO: Siv DolmenÅ LØPE MOT SVERDET? NFFO vil gå med på at en større andel av foreningens stipendmidler blir avsatt til individuelle utbetalinger. Det kan føre til en drastisk svekkelse av sakprosaforfatternes eksistensgrunnlag, skriver forfatteren. Her styreleder i NFFO Aage Borchgrevink. FOTO: Siv Dolmen

Var du så heldig at du fikk Erika Fatlands «Sjøfarereren» til jul? Eller Tore Renbergs roman «Lorden»? Da er du ikke alene. Folk leser stadig bøker, og når et lite land som Norge kan vise til en så rik bokheim som vi har, er det blant annet fordi forfatterne kan søke stipender av vederlagsmidler fra kopiering, bibliotekutlån og annen bruk av bøkene deres. Årlig deles det ut mer enn 700 millioner kroner i vederlagsmidler til forfattere og kunstnere. Den kulturpolitiske betydningen av ordningen kan knapt overvurderes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Nå som valgkampen er ferdig, er én ting klart: Poli­tikkens elitesjikt synes uberørt av folkemord.

Når Arbei­der­par­tiet går inn for å styre alene, blir venstre­si­das oppgave å minne dem på at de ikke har flertall.

Dannelse er ikke et luksus­fe­nomen forbeholdt fredelige tider, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet.