DebattSkole

Klipp og lim i ­klasserommet

MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning BratlieMANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning Bratlie

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naturvern

Historisk rettssak for Førde­fjor­den

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann. Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget. Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen.

Rødt

Hvor vil Rød Ungdom?

Rød Ungdom (RU) har vedtatt en «intern» uttalelse på sitt landsmøte med massiv kritikk av Rødt. Det er stor bekymring i RU for Rødts utvikling. Imidlertid erkjenner RU at Rødt har økt oppslutning. Sperregrensa er sprengt, Rødts medlemstall har eksplodert fra 1500 til 15.000 med økt oppslutning i arbeiderklassen og blant vanlige folk som sliter økonomisk. Nå viser galluptall 7–9 prosent. Hvordan ligger RU an? På skolevalget i 2025 fikk Rødt, det vil si RU, 2,7 prosent, noe som er historisk lavt. SV, det vil si Sosialistisk Ungdom, fikk over 10 prosent, Unge Høyre og særlig FrpU får rekordoppslutning.

Statens kunstnerstipend

Tillit styrkes med faglighet

Sara Hegna Hammer setter ord på noe viktig i Klassekampen 24. april: Kunstfaglige vurderinger krever kunnskap og trening. Statens kunstnerstipend er til for å sikre et mangfoldig og nyskapende kunstliv, ikke for å speile publikums umiddelbare smak. Det er jeg helt enig i. Der jeg likevel skiller lag med Hammer, er i konklusjonen. Når hun foreslår at det kan være et «billig, men effektivt trekk» å invitere en litteraturprofessor eller en pensjonert teatersjef inn i komiteene, mener jeg at hun forskyver problemet. Komiteene består allerede av flere enn bare yrkesaktive kunstnere.