DebattSkole

Klipp og lim i ­klasserommet

MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning BratlieMANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning Bratlie

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ruspolitikk

Den ulogiske libe­ra­li­teten

Etter 13 år i arbeid i psykiatrien, der mykje kom til å handla om rus og psykiatri, er det med undring eg ser all naiviteten som blir lasta inn i ei ny liberaliserande rusreform, for å omdanna rusproblema til behov for helsehjelp. Dette «rusfenomenet» i rikdomssamfunn, som sporar av tallause unge frå sjølvhjelpne liv, og tar frå dei næraste omgjevnadene deira forventa liv. Som no skal tilførast slik liberal forståing, at mogeleg hjelp blir endå lengre unna det mogelege. Medan nye generasjonar får rusa seg bort med rett til rusmiddel til eige bruk! Veit dei ingenting om narkotikaen si makt desse rusnaivistane, så burde dei få seg eit vikariat i dagens hjelpande system for å realitetsorienterast om kor vanskeleg og totalkrevjande hjelp kan vera. Og kor sjeldan hjelp lukkast mot narkotikaen si makt over unge liv. Sjølv gjekk eg til dette arbeidet med mange spørsmål om det som blei gjort og kunne gjerast. Etter 14 dagar i dette alvoret var liberaliteten dunsta bort. I åra eg jobba med dette måtte eg òg erkjenna kor ofte det fåfengde vart resultat, same kva hjelp ein prøvde.

Høyre

Høyre-støtte gir super­profitt

Aftenposten har beregnet hvor mye en del av høyresidens mer velstående støttespillere tjener hvis den samme høyresiden vinner valget og fjerner formuesskatten. Witzøe-familien Kvarv AS, med en formue på over 30 milliarder, har gitt i overkant av 8,75 millioner til «Fellesaksjonen for verdiskaping». Hvis høyresiden vinner valget og fjerner formuesskatten, vil Gustav Magnar Witzøe og Gustav Witzøe til sammen tjene den nette sum av kr 404.026.799. Avkastningen blir altså nærmere 4617 prosent. Christen Sveaas har gitt fem millioner til Høyre. Sveas’ formue i 2023 var bare på 3,3 milliarder og han vil tjene tilsvarende mindre, kr 36.362.124. Men en avkastning på 727 prosent er heller ikke så verst.

Israel

Når realpo­litikk trumfer menneske­verdet

Statsminister Jonas Gahr Støre avviser fortsatt å trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som bidrar til Israels folkemord og okkupasjon – selv etter sterk kritikk fra Aps egne lokallag i Oslo. Til Klassekampen 12. juni gjentar Støre forklaringen om at «Oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel». Dette argumentet har blitt tilbakevist mange ganger. Allerede fire dager etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, besluttet regjeringen å trekke Oljefondets investeringer ut av alle russiske selskaper. Den handlet raskt og resolutt – uten råd fra Etikkrådet og uten å vente på EUs sanksjoner. Oljefondet ble brukt som et utenrikspolitisk virkemiddel. Glem bortforklaringene.