DebattSkole

Klipp og lim i ­klasserommet

MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning BratlieMANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning Bratlie

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.