DebattSkole

Klipp og lim i ­klasserommet

MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning BratlieMANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning Bratlie

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kjønn

Ei klassisk feil­slut­ning

12. desember skriv Anne Bitsch om «Ølhunden Berit». Ho meiner miniserien kviler på eit «problematisk premiss». Dersom eg forstår ho rett, så er det problematiske at «det er først ved å gjennomleve noe så ekstremt som ei valdtekt, og til og med leve som kvinne, at menn kan lære seg å føle empati for andre kvinner. For å bli et godt menneske må man(n) altså både få smake sin egen medisin og forkaste sitt kjønn.» Dette tykkjer eg er ei klassisk feilslutning: den partikulære karakteren Tom blir lesen som at han symboliserer alle menn. Slik eg ser serien, så er Tom ein ekstrem karakter, nesten ein karikatur over misogyne incels, som blir plassert i ei historie som er full av overdrivne, komiske element.

Skole

Det er ikke lett å endre skolen

Fem skoleforskere ved Oslomet og USN har i Klassekampen 9. desember fremmet argumenter mot statsrådens forslag om å kutte samfunnsfag i småskolen, for å gi større plass til norsk, matematikk og praktisk-estetiske fag. Tilsvarende argumenter for KRLE, som også foreslås kuttet, er blitt fremmet i andre aviser. Forslaget om å kutte engelsk har ikke fått samme oppmerksomhet. Her kan skolehistorien være til hjelp. Da fagkretsen ble utvidet i 1860, skjedde det ved at man i leseboka, som til da bare hadde inneholdt bibelhistorie, tok inn lesestykker i historie, geografi og naturfag. (I Vestfold medførte dette etablering av frimenigheter, som etablerte egne skoler, uten det nye ugudelige innholdet i lesebøkene.) Noe tilsvarende kunne man vel gjøre nå, i hvert fall fra andre klasse.

Skolegudstjenester

En utfordring til Kirken

Viser til artikkelen «Reell åpenhet» av Rania Alnahi torsdag 11. desember. Hun skriver om minoritetselever «som må velge et alternativ som sjelden er likeverdig, og som dermed blir synlige som de andre i klassen» og «barn vet godt hvem som er innenfor og utenfor.» Barn skal ikke oppleve utenforskap forårsaket av Den norske kirke. Tro og livssyn er viktig i menneskers liv, for meg er det derfor naturlig at det markeres i oppveksten, som for eksempel ved skolegudstjeneste. Her ligger en utfordring til Den norske kirke, i å lage et nytt opplegg for skolegudstjenester, som også inkluderende barn med annen tro. Det må være mulig.