DebattSkole

Klipp og lim i ­klasserommet

Hege Munch Gundersen (Administrerende direktør i Kopinor)
MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning BratlieMANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR: Mangel på ressurser tvinger lærere til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale de ikke har rettigheter til i undervisningen, skriver forfatteren. FOTO: Tom Henning Bratlie

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Integrering

Kutt som svekker rettig­heter, antira­sisme og tillit

I årets første runde med den nye, søkbare ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering fikk ti av 23 søkere tilskudd. Noas, OMOD, LIM og Utrop er blant dem som ikke står på listen over innvilgede søkere. Antirasistisk Senter får redusert tilskuddet med om lag 1,2 millioner kroner sammenlignet med 2024-nivået. Det som nå skjer, rammer ikke tilfeldige aktører. Noas har i mange år vært en sentral rettighetsaktør for asylsøkere og flyktninger. OMOD og Antirasistisk Senter har vært en tydelig stemme mot offentlig diskriminering og rasisme. Utrop har vært en viktig flerkulturell mediearena og offentlighet for grupper som ellers ofte slipper lite til i den brede samfunnsdebatten.

Majoran Vivekananthan
Psykisk helse

Svikt på alle nivå

Riksrevisjonen har stadfestet at vi har sviktet barn og unge som sliter psykisk. Det finnes knapt ett område som unnslipper riksrevisorens kritikk. Manglende lavterskeltilbud, svikt i spesialisthelsetjenesten, overbelastning av helsesykepleiere – systemet er ikke rigget for å håndtere en av samfunnets viktigste utfordringer. Riksrevisjonen konkluderer med at tilstanden er «kritikkverdig». Det ordet bør aldri være nødvendig å bruke om tjenester for barn i sårbare situasjoner. Enda mindre i en tid hvor så mange barn og unge sliter.

Karin Källsmyr
Usa

Amerika leser Bibelen

Denne uken arrangeres offentlig høytlesning av Bibelen fra perm til perm i Washington D.C. Rundt 500 personer deltar, inkludert flere politikere, kristne ledere og kjente personer. Før helgen ble det kunngjort at også Donald Trump ville bidra fra Det ovale kontor, og tirsdag var det hans tur. Vi skulle kanskje ønske at de hadde gitt ham Bergprekenen og den gylne regel, men isteden lot de ham lese et utdrag fra Det gamle testamente. Valget av 2. Krønikebok 7,11–22 kan virke tilfeldig. I virkeligheten var det sterkt strategisk. Nøkkelbudskapet kom i vers 14: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land.» Teksten handler om personlig endring av holdninger og handlinger.

Hanne Amanda Trangerud