Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoikott

Den nasjonale slett-X-og-Messenger-dagen

Tesla-boikotten fungerer. Musks formue stuper. Men vi må ikke glemme et enda viktigere område: sosiale medier. Musk og Zuckerberg benytter X og Meta som verktøy for sine politiske interesser i både USA og Europa. La oss derfor lansere en nasjonal slett-X-og-Messenger-dag 2. april.

Tesla-salget har stupt verden over. I Norge falt salget med 48 prosent i februar sammenlignet med samme måned i fjor. Elon Musks formue krympet med svimlende 121 milliarder dollar fra toppen. «Ingen andre mennesker på planeten har tapt så mye penger i 2025», skriver TV2 Nyheter. Det har fått til og med Trump til å reagere.

Mens Norge boikottet Tesla, boikottet landene rundt oss Musks og Zuckersbergs sosiale medier. Mange søker å gjøre seg uavhengig av plattformer der politisk innhold manipuleres, datasikkerheten er svak og profitten går til tech-milliardærer. Bedre alternativer finnes, særlig for private meldinger (som Messenger) og mikroblogging (som X/Twitter).

Men det er vanskelig å bytte alene. Derfor må vi gjøre dette nasjonalt. I Nederland førte en nasjonal byttedag den 1. mars til at nedlastingen av alternativet Signal økte med 958 prosent på to måneder. Signal er et tryggere alternativ til Messenger og Whatsapp.

Boikott svekker ikke bare tech-milliardærenes rikdom og makt, men sikrer i tillegg våre data og beskytter demokratiet mot manipulering av verdens rikeste menn over Atlanterhavet. Vi oppfordrer derfor alle privatpersoner, virksomheter og influencere til å slette sine aktive og inaktive X- og Messenger-kontoer onsdag 2. april. Vi anbefaler Bluesky og Signal som alternativer.

Det er lett å se hva Musks hensikt var med å kjøpe Twitter, nå X, i 2022: Verdens rikeste mann ville bruke plattformen til å fremme seg selv og sine selskaper, og ikke minst til å få Trump valgt. Også det tyske valget har vært et offer for Musks innblanding. Musk spredte konspirasjonsteorier og desinformasjon i forkant, og man har funnet en alvorlig økning av bots og andre mekanismer på X som fremmer støtte til partiet AfD.

«Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!»

Verdens nest rikeste mann, Mark Zuckerberg, er sjef i Meta, som eier Facebook, Messenger, Instagram og Whatsapp. Også Zuckerberg har brått blitt en støttespiller for Trump. Like før Trump ble president på nytt, annonserte han at Facebook ville slutte å faktasjekke og fjerne barrierer for å spre hatefulle meldinger. Det har nå blitt lettere å manipulere nasjonale valg og spre polariserende hat.

X og Meta lagrer og selger informasjon om hva vi gjør på nett, for å gi oss personalisert reklame. Det er urovekkende at også informasjon om våre privatmeldinger på Messenger blir lagret og analysert. Selve meldingene er beskyttet, men det er mye som deles likevel: hvem vi skriver meldinger til, når, hvor ofte og hvor vi var da vi sendte dem.

Flere av dem som har laget disse appene, tar nå avstand fra dem. Etter at Twitter ble kjøpt av Elon Musk, startet den tidligere direktøren av selskapet, Jack Dorsey, et desentralisert alternativ: Bluesky. Etter at Whatsapp ble kjøpt opp av Facebook, ble medstifter Brian Acton stadig mer bekymret for appens deling av persondata. Han forlot Facebook og laget et alternativ: Signal.

Bluesky og Signal har to viktige fellestrekk: De samler ikke inn brukerdata for å vise personaliserte annonser, og de er basert på åpen kildekode. Det siste innebærer at plattformenes tekniske oppbygning er fullt tilgjengelig for offentlig innsyn, slik at alle kan granske hvordan de fungerer.

Signal skiller seg dessuten særlig positivt ut: Den omfattende krypteringen gjør at nesten ingen data kan bli delt. Appen er eid av en ideell organisasjon, finansiert av donasjoner, og pekes på som gullstandarden for personvern.

Hvilke apper du bytter fra og til, er helt opp til deg. Vi oppfordrer til å starte med Messenger og X fordi det finnes gode alternativer, som mange allerede bruker. Vi har ingen tilknytning til Bluesky eller Signal. Å slette Facebook og Instagram er muligens en for høy terskel for mange. Men for de som er interessert, har det Norske Hudd fått 70.000 brukere siden november, og Pixelfed pekes på som et desentralisert alternativ til Instagram.

Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Gleden ved vår nye religion

Lasse Efskinds innlegg i Klassekampen tiltredes! Han og hans meningsfeller er også en del av «hele Norge». Vi kan vel saktens holde ut vulgariteter og kommers til en viss grad, men likevel være tilhengere av idrettsgleden og samholdet. De enorme pengebeløpene som er blitt en stor del av toppidretten, er imidlertid helt absurde. Ingen kan bebreide Erling av Norge at han mottar svimlende beløp som lønn for innsatsen; spørsmålet er hva han gjør med midlene … Noe som likevel styrker gleden ved vår nye religion – fotballen – er jo at Stortinget endelig har vedtatt at idrett og alkohol hører sammen – så nå kan vi likevel nyte den som seg hør og bør, i hvert fall for en stakket stund ….

Boligpolitikk

Mens vi venter på ­politisk hand­lie­kraft

Samfunnsøkonom Celine Brøndmo stiller i Klassekampen 7. juli et særdeles betimelig spørsmål relatert til det store boligproblemet i vår tid: «Jeg lurer på om vi, ved å knytte middelklassens trygghet til kapitalverdier, også har knyttet dens politiske sympatier til et system der de største gevinstene tilfaller noen helt andre.» Brøndmo definerer med rette bolig som «rammen rundt et trygt og selvstendig liv», men peker på paradokset i at den også er et formuesobjekt. Vi mestrer altså ikke dette skillet. Men det er ingen naturlov som hindrer oss i å mestre det. Mens vi venter på politisk handlekraft, vokser ulempene seg bare større. Stadig færre vanlige folk har råd eller mulighet til å kjøpe sin egen bolig uten arv og må ut på et presset og tidvis hjerterått leiemarked. Bolig er nå både en generasjonskløft og en fattigdomsfelle.

Georgia

Skre velger Kremls logikk

Ragnar Skres «røde sild» (1. juli) flytter oppmerksomheten ved å påstå at Georgia undertrykker svaner og megreler. Hans mistenkeliggjøring av frihetskamp, kombinert med omtalen av russiske okkupanter som «fiender», bygger på et narrativ som muliggjør okkupasjonen. I Subjekt (2022) viste jeg hvordan institusjonelle forvrengninger kan kolonisere historie: Nobels Fredssenter stilte ut kart uten grenser mellom Georgia og Russland, og UDI registrerte Georgia som «USSR» i 2012. Skre avleder oppmerksomheten fra den faktiske okkupasjonen og hybridkrigen. Separatismen Skre peker på, er selve kjernevokabularet til russisk imperialisme. Russland, som nekter samene grunnleggende rettigheter, bruker konstruerte minoritetskonflikter til destabilisering andre steder. Ved å legge skylden for manglende utvikling på lokale etniske strukturer flyttes ansvaret fra Moskvas voldspolitikk. Kars-traktaten av 1921 illustrerer mekanismen: Gjennom en geopolitisk hestehandel med Ankara ga Moskva den georgiske regionen Achara autonomi uten rettslig hjemmel.