Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoikott

Den nasjonale slett-X-og-Messenger-dagen

Tesla-boikotten fungerer. Musks formue stuper. Men vi må ikke glemme et enda viktigere område: sosiale medier. Musk og Zuckerberg benytter X og Meta som verktøy for sine politiske interesser i både USA og Europa. La oss derfor lansere en nasjonal slett-X-og-Messenger-dag 2. april.

Tesla-salget har stupt verden over. I Norge falt salget med 48 prosent i februar sammenlignet med samme måned i fjor. Elon Musks formue krympet med svimlende 121 milliarder dollar fra toppen. «Ingen andre mennesker på planeten har tapt så mye penger i 2025», skriver TV2 Nyheter. Det har fått til og med Trump til å reagere.

Mens Norge boikottet Tesla, boikottet landene rundt oss Musks og Zuckersbergs sosiale medier. Mange søker å gjøre seg uavhengig av plattformer der politisk innhold manipuleres, datasikkerheten er svak og profitten går til tech-milliardærer. Bedre alternativer finnes, særlig for private meldinger (som Messenger) og mikroblogging (som X/Twitter).

Men det er vanskelig å bytte alene. Derfor må vi gjøre dette nasjonalt. I Nederland førte en nasjonal byttedag den 1. mars til at nedlastingen av alternativet Signal økte med 958 prosent på to måneder. Signal er et tryggere alternativ til Messenger og Whatsapp.

Boikott svekker ikke bare tech-milliardærenes rikdom og makt, men sikrer i tillegg våre data og beskytter demokratiet mot manipulering av verdens rikeste menn over Atlanterhavet. Vi oppfordrer derfor alle privatpersoner, virksomheter og influencere til å slette sine aktive og inaktive X- og Messenger-kontoer onsdag 2. april. Vi anbefaler Bluesky og Signal som alternativer.

Det er lett å se hva Musks hensikt var med å kjøpe Twitter, nå X, i 2022: Verdens rikeste mann ville bruke plattformen til å fremme seg selv og sine selskaper, og ikke minst til å få Trump valgt. Også det tyske valget har vært et offer for Musks innblanding. Musk spredte konspirasjonsteorier og desinformasjon i forkant, og man har funnet en alvorlig økning av bots og andre mekanismer på X som fremmer støtte til partiet AfD.

«Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!»

Verdens nest rikeste mann, Mark Zuckerberg, er sjef i Meta, som eier Facebook, Messenger, Instagram og Whatsapp. Også Zuckerberg har brått blitt en støttespiller for Trump. Like før Trump ble president på nytt, annonserte han at Facebook ville slutte å faktasjekke og fjerne barrierer for å spre hatefulle meldinger. Det har nå blitt lettere å manipulere nasjonale valg og spre polariserende hat.

X og Meta lagrer og selger informasjon om hva vi gjør på nett, for å gi oss personalisert reklame. Det er urovekkende at også informasjon om våre privatmeldinger på Messenger blir lagret og analysert. Selve meldingene er beskyttet, men det er mye som deles likevel: hvem vi skriver meldinger til, når, hvor ofte og hvor vi var da vi sendte dem.

Flere av dem som har laget disse appene, tar nå avstand fra dem. Etter at Twitter ble kjøpt av Elon Musk, startet den tidligere direktøren av selskapet, Jack Dorsey, et desentralisert alternativ: Bluesky. Etter at Whatsapp ble kjøpt opp av Facebook, ble medstifter Brian Acton stadig mer bekymret for appens deling av persondata. Han forlot Facebook og laget et alternativ: Signal.

Bluesky og Signal har to viktige fellestrekk: De samler ikke inn brukerdata for å vise personaliserte annonser, og de er basert på åpen kildekode. Det siste innebærer at plattformenes tekniske oppbygning er fullt tilgjengelig for offentlig innsyn, slik at alle kan granske hvordan de fungerer.

Signal skiller seg dessuten særlig positivt ut: Den omfattende krypteringen gjør at nesten ingen data kan bli delt. Appen er eid av en ideell organisasjon, finansiert av donasjoner, og pekes på som gullstandarden for personvern.

Hvilke apper du bytter fra og til, er helt opp til deg. Vi oppfordrer til å starte med Messenger og X fordi det finnes gode alternativer, som mange allerede bruker. Vi har ingen tilknytning til Bluesky eller Signal. Å slette Facebook og Instagram er muligens en for høy terskel for mange. Men for de som er interessert, har det Norske Hudd fått 70.000 brukere siden november, og Pixelfed pekes på som et desentralisert alternativ til Instagram.

Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Landbruk

Staten og lamme­kjøttet

Tradisjonen tro har landbruksministeren rykket ut med en oppmuntring til å spise lammekjøtt i påsken – tydeligvis en fast post på departementets kalender. Er det en landbruksministers jobb å øke salg av kjøtt generelt, og lammekjøtt spesielt? Det er i så fall en «jobb» som strider mot faglige råd både fra Helsedirektoratet og Miljødirektoratet. Regjeringen handler også stikk i strid med klima- og kostråd i budsjettpolitikken. Av de mange milliarder som overføres til norsk landbruk årlig, brukes fortsatt cirka 90 prosent til husdyrprodukter. I statsbudsjettet står det at begrunnelsen for flere av kjøttsubsidiene er å «bidra til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren». Men dette er altså ikke nok; ministre går også ut i media og oppfordrer til kjøttspising. Hvor lenge erdetsiden en landbruksminister oppfordret til en plantebasert dag i uka, eller inviterte pressen til en vegetarisk middag? Har det i det hele tatt skjedd? Et av de mest effektive grepene for å redusere klimaendringer, er og blir å bytte ut kjøtt med plantebasert mat. Miljødirektoratet sier dette i klartekst – da bør regjeringen også klare å gjøre det. Landbruksministeren hevder at «dyr på beite (bidrar) til å ta vare på det biologiske mangfoldet». Men en svensk studie fra 2022, som undersøkte denne myten, fant at standard beiting hadde «ødeleggende effekter» på biodiversiteten.

Klimaaktivisme

Økoglede og strategi

De siste dagene har det vært debatt i Klima-Norge om frustrasjon, sinne, håp og kjærlighet i klimakampen. 24. mars skriver Per Bjørn Foros at klimaaktivister må ty til «økoglede» for å leve i nuet og virke mindre desperate. 27. mars svarer Anne Klenge, som for tiden soner en fengselsstraff for en fredelig aksjon i 2022, at hennes handlinger ikke kom av desperasjon, men bevisste valg for å sette søkelys på fossilindustriens overmakt i Norge. At å trekke seg tilbake i økoglede ikke utfordrer kreftene som drar vår generasjon videre mot katastrofe. Klimabevegelsen har et omdømmeproblem.

Kongehuset

Braanen-monarkiet

Hver gang Bjørgulv Braanen befatter seg med monarkiet, leser jeg ham med interesse. Fra 2003-kommentaren «Kommunistenes konge?» har han inntatt en helt særegen posisjon i den norske statsformdebatten, en slags «ærr’e så nøye ‘a»-holdning som likner så mange av de lunkne rojalistene som egentlig ikke bryr seg en døyt om Slottet, pomp og prakt og what not, de som fnyser av reportasjer om hva de kongelige bedriver på fritiden, men som synes Harald er en ålreit kar. Lunkne rojalister likner på lunkne republikanere, de som godt kunne tenke seg å fjerne kongefjesket, men som fryser på ryggen av skrekkscenarioet at president Carl I. Hagen skulle stå på slottsbalkongen og hylle barnetoget. Likevel, Braanen er ikke lunken, det skal han ha. Uredd quickstepper han rundt i venstresidesalaten av halvfordøyd gammelkommunistisk merke, troen på at bare vi fjerner kongehuset, er det klasseløse samfunnet rett rundt hjørnet. Han fortjener ros for å ha tatt et oppgjør med den fraseologien som har preget mye av norsk republikansk argumentasjon og serien av republikk-forslag som rituelt blir lagt fram for Stortinget hvert fjerde år.