Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoikott

Den nasjonale slett-X-og-Messenger-dagen

Tesla-boikotten fungerer. Musks formue stuper. Men vi må ikke glemme et enda viktigere område: sosiale medier. Musk og Zuckerberg benytter X og Meta som verktøy for sine politiske interesser i både USA og Europa. La oss derfor lansere en nasjonal slett-X-og-Messenger-dag 2. april.

Tesla-salget har stupt verden over. I Norge falt salget med 48 prosent i februar sammenlignet med samme måned i fjor. Elon Musks formue krympet med svimlende 121 milliarder dollar fra toppen. «Ingen andre mennesker på planeten har tapt så mye penger i 2025», skriver TV2 Nyheter. Det har fått til og med Trump til å reagere.

Mens Norge boikottet Tesla, boikottet landene rundt oss Musks og Zuckersbergs sosiale medier. Mange søker å gjøre seg uavhengig av plattformer der politisk innhold manipuleres, datasikkerheten er svak og profitten går til tech-milliardærer. Bedre alternativer finnes, særlig for private meldinger (som Messenger) og mikroblogging (som X/Twitter).

Men det er vanskelig å bytte alene. Derfor må vi gjøre dette nasjonalt. I Nederland førte en nasjonal byttedag den 1. mars til at nedlastingen av alternativet Signal økte med 958 prosent på to måneder. Signal er et tryggere alternativ til Messenger og Whatsapp.

Boikott svekker ikke bare tech-milliardærenes rikdom og makt, men sikrer i tillegg våre data og beskytter demokratiet mot manipulering av verdens rikeste menn over Atlanterhavet. Vi oppfordrer derfor alle privatpersoner, virksomheter og influencere til å slette sine aktive og inaktive X- og Messenger-kontoer onsdag 2. april. Vi anbefaler Bluesky og Signal som alternativer.

Det er lett å se hva Musks hensikt var med å kjøpe Twitter, nå X, i 2022: Verdens rikeste mann ville bruke plattformen til å fremme seg selv og sine selskaper, og ikke minst til å få Trump valgt. Også det tyske valget har vært et offer for Musks innblanding. Musk spredte konspirasjonsteorier og desinformasjon i forkant, og man har funnet en alvorlig økning av bots og andre mekanismer på X som fremmer støtte til partiet AfD.

«Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!»

Verdens nest rikeste mann, Mark Zuckerberg, er sjef i Meta, som eier Facebook, Messenger, Instagram og Whatsapp. Også Zuckerberg har brått blitt en støttespiller for Trump. Like før Trump ble president på nytt, annonserte han at Facebook ville slutte å faktasjekke og fjerne barrierer for å spre hatefulle meldinger. Det har nå blitt lettere å manipulere nasjonale valg og spre polariserende hat.

X og Meta lagrer og selger informasjon om hva vi gjør på nett, for å gi oss personalisert reklame. Det er urovekkende at også informasjon om våre privatmeldinger på Messenger blir lagret og analysert. Selve meldingene er beskyttet, men det er mye som deles likevel: hvem vi skriver meldinger til, når, hvor ofte og hvor vi var da vi sendte dem.

Flere av dem som har laget disse appene, tar nå avstand fra dem. Etter at Twitter ble kjøpt av Elon Musk, startet den tidligere direktøren av selskapet, Jack Dorsey, et desentralisert alternativ: Bluesky. Etter at Whatsapp ble kjøpt opp av Facebook, ble medstifter Brian Acton stadig mer bekymret for appens deling av persondata. Han forlot Facebook og laget et alternativ: Signal.

Bluesky og Signal har to viktige fellestrekk: De samler ikke inn brukerdata for å vise personaliserte annonser, og de er basert på åpen kildekode. Det siste innebærer at plattformenes tekniske oppbygning er fullt tilgjengelig for offentlig innsyn, slik at alle kan granske hvordan de fungerer.

Signal skiller seg dessuten særlig positivt ut: Den omfattende krypteringen gjør at nesten ingen data kan bli delt. Appen er eid av en ideell organisasjon, finansiert av donasjoner, og pekes på som gullstandarden for personvern.

Hvilke apper du bytter fra og til, er helt opp til deg. Vi oppfordrer til å starte med Messenger og X fordi det finnes gode alternativer, som mange allerede bruker. Vi har ingen tilknytning til Bluesky eller Signal. Å slette Facebook og Instagram er muligens en for høy terskel for mange. Men for de som er interessert, har det Norske Hudd fått 70.000 brukere siden november, og Pixelfed pekes på som et desentralisert alternativ til Instagram.

Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens krimi­nelles beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.