Sina Storelv har delt denne artikkelen med deg.

Sina Storelv har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBoikott

Den nasjonale slett-X-og-Messenger-dagen

Tesla-boikotten fungerer. Musks formue stuper. Men vi må ikke glemme et enda viktigere område: sosiale medier. Musk og Zuckerberg benytter X og Meta som verktøy for sine politiske interesser i både USA og Europa. La oss derfor lansere en nasjonal slett-X-og-Messenger-dag 2. april.

Tesla-salget har stupt verden over. I Norge falt salget med 48 prosent i februar sammenlignet med samme måned i fjor. Elon Musks formue krympet med svimlende 121 milliarder dollar fra toppen. «Ingen andre mennesker på planeten har tapt så mye penger i 2025», skriver TV2 Nyheter. Det har fått til og med Trump til å reagere.

Mens Norge boikottet Tesla, boikottet landene rundt oss Musks og Zuckersbergs sosiale medier. Mange søker å gjøre seg uavhengig av plattformer der politisk innhold manipuleres, datasikkerheten er svak og profitten går til tech-milliardærer. Bedre alternativer finnes, særlig for private meldinger (som Messenger) og mikroblogging (som X/Twitter).

Men det er vanskelig å bytte alene. Derfor må vi gjøre dette nasjonalt. I Nederland førte en nasjonal byttedag den 1. mars til at nedlastingen av alternativet Signal økte med 958 prosent på to måneder. Signal er et tryggere alternativ til Messenger og Whatsapp.

Boikott svekker ikke bare tech-milliardærenes rikdom og makt, men sikrer i tillegg våre data og beskytter demokratiet mot manipulering av verdens rikeste menn over Atlanterhavet. Vi oppfordrer derfor alle privatpersoner, virksomheter og influencere til å slette sine aktive og inaktive X- og Messenger-kontoer onsdag 2. april. Vi anbefaler Bluesky og Signal som alternativer.

Det er lett å se hva Musks hensikt var med å kjøpe Twitter, nå X, i 2022: Verdens rikeste mann ville bruke plattformen til å fremme seg selv og sine selskaper, og ikke minst til å få Trump valgt. Også det tyske valget har vært et offer for Musks innblanding. Musk spredte konspirasjonsteorier og desinformasjon i forkant, og man har funnet en alvorlig økning av bots og andre mekanismer på X som fremmer støtte til partiet AfD.

«Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!»

Verdens nest rikeste mann, Mark Zuckerberg, er sjef i Meta, som eier Facebook, Messenger, Instagram og Whatsapp. Også Zuckerberg har brått blitt en støttespiller for Trump. Like før Trump ble president på nytt, annonserte han at Facebook ville slutte å faktasjekke og fjerne barrierer for å spre hatefulle meldinger. Det har nå blitt lettere å manipulere nasjonale valg og spre polariserende hat.

X og Meta lagrer og selger informasjon om hva vi gjør på nett, for å gi oss personalisert reklame. Det er urovekkende at også informasjon om våre privatmeldinger på Messenger blir lagret og analysert. Selve meldingene er beskyttet, men det er mye som deles likevel: hvem vi skriver meldinger til, når, hvor ofte og hvor vi var da vi sendte dem.

Flere av dem som har laget disse appene, tar nå avstand fra dem. Etter at Twitter ble kjøpt av Elon Musk, startet den tidligere direktøren av selskapet, Jack Dorsey, et desentralisert alternativ: Bluesky. Etter at Whatsapp ble kjøpt opp av Facebook, ble medstifter Brian Acton stadig mer bekymret for appens deling av persondata. Han forlot Facebook og laget et alternativ: Signal.

Bluesky og Signal har to viktige fellestrekk: De samler ikke inn brukerdata for å vise personaliserte annonser, og de er basert på åpen kildekode. Det siste innebærer at plattformenes tekniske oppbygning er fullt tilgjengelig for offentlig innsyn, slik at alle kan granske hvordan de fungerer.

Signal skiller seg dessuten særlig positivt ut: Den omfattende krypteringen gjør at nesten ingen data kan bli delt. Appen er eid av en ideell organisasjon, finansiert av donasjoner, og pekes på som gullstandarden for personvern.

Hvilke apper du bytter fra og til, er helt opp til deg. Vi oppfordrer til å starte med Messenger og X fordi det finnes gode alternativer, som mange allerede bruker. Vi har ingen tilknytning til Bluesky eller Signal. Å slette Facebook og Instagram er muligens en for høy terskel for mange. Men for de som er interessert, har det Norske Hudd fått 70.000 brukere siden november, og Pixelfed pekes på som et desentralisert alternativ til Instagram.

Nå er det tid for digital demokratisk dugnad!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bolig

Krympende bolig­standard

I Klassekampen 11. juli har Marte Michelet en viktig kommentar til regjeringens ferske plan for å få flere boliger. Når kommunalministerens løsning er å senke standarden for hva som er en akseptabel bolig, går tankene til dystopien til Genesis i albumet «Foxtrot» fra 1972: «This is an announcement from Genetic Control: It is my sad duty to inform you of a four-foot restriction on humanoid height.» «It’s said now that people will be shorter in height, they can fit twice as many in the same building site.» Det er svært langt fram til en slik virkelighet, men Bjørnar Skjæran legger fram en oppskrift som angir en kurs som dessverre lokker fram dystre assosiasjoner.

Ministrenes mester

Politikk handler ikke om terninger

Klassekampen vurderer i sommer statsrådenes innsats med terningkast. Så langt har juryen gitt flere seksere på terningen. Artiklene som hører til, der både folk fra de ulike fagfeltene statsrådene jobber med, og ulike synsere med blikk utenfra bidrar, gir nyanser og ulike perspektiver. Flere av statsrådene som har fått seksere på terningen, har mange store grupper innenfor sitt fagfelt som ikke er fornøyde. Arbeidsminister Kjersti Stenseng har mange misfornøyde trygdemottakere og innvandrere som nå kanskje må se langt etter familiegjenforening. Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun har en misfornøyd fagforeningsleder i Geir Røsvoll fra Utdanningsforbundet som etterlyser de store grepene for å bedre lærernes arbeidssituasjon. Samtidig har statsrådene også gjort positive ting som det er naturlig at vi på venstresiden roser dem for. Som lærer vurdererjeg en elevprestasjon til karakter seks om jeg ikke finner noe å utsette på prestasjonen, kanskje om det er noen få småting jeg reagerer på.

Georgia

Å forklare er ikke å legitimere

Forrige måned skrev jeg i Fokus om Kaja Kallas’ forslag om å knytte russisk tilbaketrekning fra Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria til en framtidig fredsløsning i Ukraina. Jeg mente det er farlig når EUs utenrikssjef slår sammen konflikter med ulik historie og ulikt konfliktmateriale. Et gjennomgangstema i reaksjonene er at man ikke bør sette seg inn i russisk tenkning, fordi man da løper fiendens ærend. Som utenriksjournalist er jeg forsiktig med å flagge meninger, men dette går til kjernen i faget. I et demokrati utformes politikken gjennom opplyst debatt, som forutsetter uavhengig utenriksjournalistikk. Presset mot journalister i krigstid er kjent fra Phillip Knightleys «The First Casualty» (1975): De forventes å støtte sin side og ikke vise at motparten kan ha rett i enkelte spørsmål. Maka Dolidze (11.