Lady Gaga får en ny vår ved å vende tilbake til tidligere tiders kaotiske energi.
Mayhem
Interscope/Universal
Den unge kvinnen drar meg i armen: «Kjenner, kjenner du igjen låta?!» Hun ser på meg med tindrende øyne, og gjentar, konstaterende-spørrende: «Du gjør det, kjenner denne låta?» Selv viser hun i hvert fall, med all tydelighet, at hun kjenner «Abracadabra» i kroppen, slik alle de andre på denne slippfesten for Lady Gagas sjuende soloalbum ser ut til å gjøre.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.
Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.
Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.