Rønsen på fredag

Lammelsen

Fredsbevegelsen? Hvilken fredsbevegelse?

Arild Rønsen

Hva skjer med fredsbevegelsen? Aldri har den vel hatt skrinnere kår enn nå. I et innlegg i Klassekampen 12. mars etterlyser Anastasia Zaikina stemmer som snakker om fred: «Mens jeg skriver, lurer jeg på om det er noe vits å prøve? Så dypt sitter den, opplevelsen av maktesløshet som så mange av oss kan kjenne på.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Elitenes elite

Professor Janne Haaland Matlary er for glup til å foreslå at EU-spørsmålet skal avgjøres uten folkeavstemning. Men hun skriver i Dagens Næringsliv at dette egentlig er for komplisert til å overlates folket. Den neste folkeavstemninga, hvis den kommer, er ifølge professoren resultat av en følgefeil. «Problemet» ble skapt i 1972, da politikerne ikke skjønte at dette var altfor vanskelig for folk flest å ta stilling til. Deretter har det blitt feil etter feil. Jeg syns det er befriende at den ypperste eliten av eliten våger å lufte denne typen ekstremt elitistiske tanker. Så galt kan det altså føre av sted.

Arild Rønsen

Idretten som politisk slagmark

Det fins tusen gode grunner for å boikotte årets VM i fotball. Da Sovjet invaderte Afghanistan i 1979, førte det til en i Vesten relativt ukontroversiell boikott av OL i Moskva året etter. Legger vi lignende kriterier til grunn, er det liten tvil om at USA-VM oppfyller de samme krav til boikott. Angrepskrigen mot Iran, det åpenbare ansvaret for folkemordet på Gazastripa, kidnappinga av Venezuelas president, truslene mot Cuba og Grønland. Menneskerettighetsbruddene i det boikott-truede Qatar blir nærmest for smårusk å regne. Likevel er det heldigvis svært få som tar til orde for å boikotte VM i USA, og jeg benytter anledninga til å tenke mer generelt over boikott som virkemiddel. Ikke bare i idretten, og la meg gå en omvei. Fordi Israel tillates å delta, samla kravet om boikott av Eurovision Song Contest nylig brei støtte.

Arild Rønsen

Gå til start!

En skal være forsiktig med å fortelle folk at de ikke skjønner sitt eget beste. Man blir fort tatt for å være en overlegen og nedlatende blei. Men hvordan skal vi hindre at Sylvi Listhaug blir statsminister om tre år? Når hver tredje velger nå sier at hen vil stemme Frp, er det ikke de som betaler formuesskatt som gjør Sylvi Listhaug til leder for et folkeparti. For øyeblikket har hun rett, når hun påstår å være talerør for «folk flest». Og da er det på høy tid å løse Frp-koden. Den jobben kan på ingen måte vente til valgkampen 2029. Vi kan mislike det så mye vi vil, men jeg tror et hardtslående populist-venstre er påkrevd.

Arild Rønsen