Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Vi har oversett hva, sa du?

I Klassekampen 7. mars skriver professor Jonas Bakken at vi i kronikken «Sju myter om læreplanene» (25. februar) overser at det «fundamentalt nye med Kunnskapsløftet i 2006 var at norsk skole for første gang skulle styres etter en målstyringslogikk».

Dette ligger tvert imot i bunnen av vår kritikk av læreplanene. Siden i fjor høst har det vært et hovedpoeng for oss å vise at dagens kompetansemålsbaserte læreplaner og målstyringslogikken henger nøye sammen. I kronikken «Hva skal vi med Udir?» (16. nov. 2024) skrev vi: «Den neste læreplanen bør bryte med Utdanningsdirektoratets OECD-inspirerte målstyringslogikk og bli basert på et langt tydeligere faglig innhold. Da vil også behovet for byråkratisk styring og kontroll bli mindre, og regjeringens mål om en tillitsreform i sektoren vil framstå som mer realistisk.» Et par uker senere fulgte vi opp i innlegget «Mål eller mening i læreplanene» (4. des. 2024): «I arbeidet med å utvikle konkrete alternativer står vi overfor et veivalg; vil vi ha læreplaner med et meningsfullt faginnhold, eller vil vi fortsette med kompetansemålbaserte læreplaner bygd på en instrumentell målstyringslogikk?»

Vi kan dermed vanskelig se at vi har «oversett» målstyringslogikken, for kritikken av den er uløselig forbundet med vår kritikk av dagens læreplaner.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Geopolitikk

Luftvern til Iran?

Når Norges allierte USA og Israel angriper Iran, står de såkalte G7-landa bak angriperne. At norske politikere holder kjeft eller snakker om at partene må «minske spenningen», overrasker meg ikke. Men hvor er de venstreorienterte, prinsippfaste forsvarere av nasjonenes rett til å forsvare seg mot angrep? At Iran ikke er et demokrati spiller vel ingen rolle for prinsippet om rett til å forsvare seg mot angrep. Kommer det forslag om luftvern og andre våpen til Iran? Og ikke minst krav om altomfattende økonomiske sanksjoner mot Israel? Iran er jo utsatt for en rekke sanksjoner allerede.

Nationaltheatret

En grundig utredning – på rappen!

Alle er opptatt av å rehabilitere Nationaltheatret. Det har forfalt i en årrekke og det er stor enighet om at noe må gjøres med denne forsømmelsen nå! Konsulentfirmaet Marstrand dømmer ikke overraskende Tullinløkka-forslaget nord og ned og er også kritiske til å bygge ut på Johanne Dybwads Plass. Vi sitter da igjen med en delt løsning hvor hovedscenen blir rehabilitert og de resterende to scenene skal bygges ved eller innenfor Ring 3. Men ingen vet per i dag hvor eller når. En uavhengig gruppe med fagfolk bestående av Erik Riseng, Erik Collett, Eilif Holte, Peter Butenschøn, LPO Arkitekter og Ellen Horn har i tolvte time fremmet et nytt forslag. De foreslår en utvidelse av Nationaltheatret både under bakken og vestover. Dette må utredes grundig. Vi har holdt på med denne byggesaken i over 20 år og vi må gi alle forslag en skikkelig utredning og kvalitetssikring! Et Nationalteater i sentrum av Oslo med fire scener i stedet for én, vil gi et vitalt kulturhus i hovedstaden og ikke bare en vakker hovedscene. Et oppusset og utvidet teater i sentrum som kan stå ferdig i 2030 og koste under halvparten av andre alternativer! Alle er utrolig lei av denne byggeskandalen, men la oss nå vurdere denne muligheten grundig.

Forsvarspolitikk

Fred, forsvar og falske premisser

I en kommentar (17. juni) omtaler Bjørgulv Braanen boka «Stopp våpenkappløpet – Uten fred er alt ingenting». Han velger dessverre helt å ignorere artikkelsamlingens hovedinnhold, som er at en bred politisk mobilisering mot en ny internasjonal kapprustning har avgjørende betydning for en felles sikkerhet både i og utenfor Europa; en sikkerhet bygd på folkerettens regler og samarbeid gjennom internasjonale avtaler. Han skriver uforpliktende og vagt at «her er det mye å ta med seg», men overser at boka inneholder analyser og argumenter fra forfattere med høyst ulike bakgrunn og erfaring. I stedet insinuerer han at jeg (og andre) som kritiserer SVs og Rødts politiske tilslutning til argumentene for regjeringas strategiske opprustningsplan («forsvarsforliket») «ikke aksepterer småstatens behov for et nasjonalt forsvar». Det er et konstruert, misvisende og derfor falskt premiss. Partiene på venstresida trenger heldigvis ingen omforente «forlik» i utenriks- og forsvarskomiteen for å kunne foreslå eller stemme for nasjonale forsvarstiltak de finner nødvendige og fornuftige.