I Klassekampen 7. mars skriver professor Jonas Bakken at vi i kronikken «Sju myter om læreplanene» (25. februar) overser at det «fundamentalt nye med Kunnskapsløftet i 2006 var at norsk skole for første gang skulle styres etter en målstyringslogikk».
Dette ligger tvert imot i bunnen av vår kritikk av læreplanene. Siden i fjor høst har det vært et hovedpoeng for oss å vise at dagens kompetansemålsbaserte læreplaner og målstyringslogikken henger nøye sammen. I kronikken «Hva skal vi med Udir?» (16. nov. 2024) skrev vi: «Den neste læreplanen bør bryte med Utdanningsdirektoratets OECD-inspirerte målstyringslogikk og bli basert på et langt tydeligere faglig innhold. Da vil også behovet for byråkratisk styring og kontroll bli mindre, og regjeringens mål om en tillitsreform i sektoren vil framstå som mer realistisk.» Et par uker senere fulgte vi opp i innlegget «Mål eller mening i læreplanene» (4. des. 2024): «I arbeidet med å utvikle konkrete alternativer står vi overfor et veivalg; vil vi ha læreplaner med et meningsfullt faginnhold, eller vil vi fortsette med kompetansemålbaserte læreplaner bygd på en instrumentell målstyringslogikk?»
Vi kan dermed vanskelig se at vi har «oversett» målstyringslogikken, for kritikken av den er uløselig forbundet med vår kritikk av dagens læreplaner.