I februar opplevde Ukraina en bølge av bombeangrep mot militære rekrutteringssentre. Ifølge The Washington Post setter noen soldater også klistremerker på bilen sin for å si ifra om at de ikke er rekrutteringsoffiserer, for å unngå at kjøretøyet blir satt i brann.
På sosiale medier florerer det også videoer av voldelige konfrontasjoner mellom rekrutteringsoffiserer og folk som ikke ønsker å bli mobilisert.
Myndighetene i Ukraina mener det skyldes en russisk-orkestrert kampanje. Men Volodymyr Isjtsjenko, en ukrainsk forsker ved Freie Universität i Berlin, mener Ukrainas mobiliseringsproblem har vært tydelig for de fleste nøkterne analytikere siden 2023. De siste månedene har han sammen med et team forsket på hvorfor. Han mener svaret ligger i lav tillit til staten.
– Folk ønsker ikke å ofre livet sitt for en stat som ellers er fraværende, sier han.
Frykter folkets sinne
I en meningsmåling fra april 2024 svarte 10 prosent av de spurte at de fleste av deres slektninger var klare til å bli mobilisert.
I henhold til den nye mobiliseringsloven vedtatt av det ukrainske parlamentet i april 2024, måtte alle menn oppdatere kontaktinformasjonen sin innen juli 2024. Men seks millioner gjorde ikke det, selv om de risikerte betydelige bøter. Bare et mindretall, fire millioner menn, gjorde som loven krevde.
– Men de aller fleste blant dem som fulgte loven, hadde grunnlag for unntak fra tjeneste, noe som gjorde det mulig for dem å unngå mobilisering på lovlig vis, sier Volodymyr Isjtsjenko.
I løpet av de siste månedene har Ukraina i økende grad også blitt utsatt for press fra sine vestlige allierte om å mobilisere unge menn under 25 år. Så langt har president Volodymyr Zelenskyj nektet å senke vernepliktsalderen. På den ene sida skyldes dette en demografisk frykt: Å ofre en hel generasjon unge menn vil dømme Ukraina til en enda dystrere framtid. Men den ukrainske presidenten frykter også folkets sinne, mener Isjtsjenko.
– I 2022 hadde vi i Ukraina et øyeblikk med mye samhold og entusiasme, og det var frivillige som meldte seg til den ukrainske hæren, ikke bare som et resultat av invasjonen, men enda mer på grunn av forventningene om en rask seier. Men den opprinnelige planen om å gjenerobre hele territoriet og vinne mot Russland, mislyktes raskt, sier Isjtsjenko.
Enveisbillett til fronten
Han sier den mislykkede ukrainske motoffensiven i 2023 ble «et vendepunkt», og at viljen til å slutte seg til hæren har sunket gradvis siden da, med færre frivillige, flere desertører og en økning i vernepliktige som prøver å forlate landet.
Nå pågår en stor diskusjon om hvorfor landet sliter med mobiliseringen, forteller Volodymyr Isjtsjenko.
En populær forklaring er utilstrekkelighet av våpen som er gitt av USA og Europa. En annen forklaring framhever at det er praktisk talt umulig å demobilisere; blir du vervepliktig, må du tjenestegjøre til krigens slutt eller til du blir skadet eller drept – eller til du deserterer, forklarer Isjtsjenko.
«Mange ukrainere frykter at tidsubestemt tjeneste er ensbetydende med enveisbillett til fronten», skrev The New York Times i oktober.
Men Isjtsjenko fremmer sammen med teamet sitt en annen forklaringsmodell. Og nøkkelordene i analysen deres er staten og klasse.
– Vår forskning viser Ukraina som en postsovjetisk stat med lav legitimitet blant sine borgere, en stat som har gitt mindre og mindre når det gjelder pensjoner, helse og infrastruktur i over 30 år – en stat som fjerner seg fra sitt folk, en stat man ikke kan stole på, utdyper Isjtsjenko.
Handler om klasse
Han sier mange ukrainere tenker på en privat pensjon, for eksempel i form av investeringer, fordi de ikke kan stole på staten.
Mange velger også å betale for utdanning og helse som «skal være gratis, men som er av dårlig kvalitet».
– Folk vi har snakket med, virker pessimistiske og fremmedgjorte fra den ukrainske staten. Bildet vi får, skiller seg mye fra det dominerende narrativet om Ukraina som en forent og patriotisk nasjon, sier han.
«Middelklassen er mer tilbøyelig til å støtte kampnarrativet enn arbeiderne.»
— Volodymyr Ishchenko
Samfunnskontrakten har vært svak i Ukraina lenge før invasjonen og svekkes nå videre, hevder forskeren.
I 2020 innrømmet statsminister Denys Sjmyhal at staten vil slite med å betale ut statspensjonene om halvannet tiår. Høsten 2024 kunngjorde den ukrainske regjeringen at de ikke kom til å øke minstelønna og trygdeutbetalingene i 2025, til tross for at inflasjonen hadde nådd 12 prosent.
Samtidig understreker Isjtsjenko at klasseperspektivet her er avgjørende, og at arbeiderne virker enda mer skeptiske til mobilisering enn andre grupper.
– Selvfølgelig finnes det folk som oppfordrer høyt til å kjempe til siste slutt, men det er en klasseskjevhet, med middelklassen som er mer tilbøyelig til å støtte kampnarrativet enn arbeiderne, som får spesielt lite fra staten, påpeker han.
«Krigereliten»
Klasse spiller også inn på den måten at de som har midler til det, kan betale en bestikkelse for en legeerklæring om at de ikke kan tjenestegjøre.
I oktober 2024 kunngjorde Ukrainas riksadvokat Andriy Kostin sin avgang i forbindelse med en skandale som involverer flere titalls tjenestemenn som skal ha misbrukt sin stilling til å få uførestatus og slippe militærtjeneste. Zelenskyj sa ved anledningen at slik korrupsjon strakte seg mye breiere enn bare til påtalemyndigheten.
De som ikke har tusenvis av dollar til å betale for et medisinsk fritak eller bestikke grensepolitiet, forsøker seg på farlige reiser ut av Ukraina, påpeker Isjtsjenko.
Siden 2022 har minst 45 ukrainere druknet i elva Tysa på grensa til Romania og Ungarn i desperate forsøk på å flykte, meldte Al Jazeera i januar.
«Mens de fattige på landsbygda tvinges til å kjempe ved fronten, finnes det en velstående minoritet i byene som lever et relativt beskyttet og komfortabelt liv i Kyiv og Lviv. Denne ‘krigereliten’ – bestående av aktivister, intellektuelle, journalister og NGO-arbeidere – opprettholder den patriotiske fortellingen om at Ukraina må kjempe til seieren er sikret», skrev Isjtsjenko nylig i Al Jazeera.
– Kommer USAs sin nye vending med Donald Trump til å spille inn her også?
– Det kan være at den vestlige drømmen til den ukrainske middelklassen er svekket på grunn av de siste utviklingene med Trump, så dette kan også påvirke kampviljen blant dem negativt.
Krigstrettheten
En undersøkelse fra Kyiv International Institute of Sociology i desember viste at 38 prosent av de spurte var enige i at «for å oppnå fred så snart som mulig og bevare sin uavhengighet, kan Ukraina gi fra seg noen av sine territorier».
Tallet var under 20 prosent ett år tidligere.
Men krigstrettheten handler ikke bare om utmattelse. Den skyldes allerede eksisterende brudd i landets sosiopolitiske fundament, som krigen bare har forsterket, ifølge Isjtsjenko.
– Og hvordan ser dette ut på mer personlig plan? Er det folk i den nærmeste kretsen din som unngår rekruttering til militæret?
– Et par av vennene mine skjuler seg fra verneplikt til hæren i Ukraina. Mine venner er dermed blant svært mange som holder seg i leilighetene sine for å unngå å bli kontrollert på gata og mobilisert, sier han og avslutter:
– Jo raskere krigen er over, jo mer sannsynlig er det at vennene mine og min familie i Ukraina vil overleve.