I flere uker har USAs president Donald Trump truet med å innføre toll mot EU. I slutten av februar sa han at han «ganske snart» vil kunngjøre en toll på 25 prosent.
Det uroer næringslivet og politikere også i Norge, fordi norske bedrifter kan rammes av eventuelle mottiltak fra EU. Halvard Haukeland Fredriksen, professor i europarett ved Universitetet i Bergen, tror imidlertid at EU ønsker å skjerme Norge. Men da må de kunne argumentere for hvorfor Norge får spesialbehandling.
– EU trenger en holdbar begrunnelse for å ikke ramme Norge. De trenger en begrunnelse som Canada, Sveits og Storbritannia vil anerkjenne. De må kunne anerkjenne at det er riktig å særbehandle Norge, sier han.
Jussprofessor Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo mener EØS-avtalen antakeligvis er god nok grunn til å la Norge slippe, noe han og kollega Hans Petter Graver har argumentert for i en kronikk i NRK.
Det er Halvard Haukeland Fredriksen mindre sikker på.
Kan by på trøbbel i Norge
EUs første mottiltak vil etter alt å dømme være en straffetoll rettet direkte mot amerikanske varer. Denne vil ikke ramme Norge
– Dette er bare Trump som tenker «Nei, faen heller. EU, de skal få svi». Det betyr at tollen er i strid med WTO-avtalen. Da kan EU si at derfor innfører vi en straffetoll, sier Arnesen.
For å skjerme egen industri fra konsekvensene av handelskrigen kan EU også innføre såkalt beskyttelsestoll. Det er denne som kan skape trøbbel for norske bedrifter.
Etter WTO-avtalen, som regulerer internasjonal handel og er grunnlaget for Verdens handelsorganisasjon (WTO), må beskyttelsestoll i utgangspunktet ramme alle land likt. Det kan bli dramatisk, for 58 prosent av norsk fastlandseksport går til EU.
– Ikke godt å si
Beskyttelsestiltak er også regulert i EØS-avtalen. Her heter det at tiltakenemå være egnede og strengt nødvendige for å forhindre alvorlige, vedvarende situasjoner. De må dessuten behandles i EØS-komiteen, og det må avholdes nye rådslagninger hver tredje måned.
Blir beskyttelsestoll nødvendig, blir spørsmålet om det er også gjelder EØS-landene. Svaret vil avhenge nettopp av om WTO-avtalen gir EU rom for særbehandling, ifølge Arnesen.
«Makta rår.»
— Finn Arnesen, jussprofessor
Han mener EU kan argumentere med at EØS-avtalen etablerer et frihandelsområde som setter WTO-reglene om likebehandling ut av spill. Han vedgår likevel at dette spørsmålet går an å diskutere.
– Det er sannelig ikke godt å si, men spørsmålet er umulig å få rettslig prøvd. Den beslutningen tror jeg ikke noen vil være interessert i å ta for en EU-domstol, og det vil uansett ta vinter og vår å få en avklaring, sier han.
– Og WTO virker ikke lenger.
– Nettopp. Og der er det uansett bare tvister mellom stater som løses.
Mekanismene for å løse slike tvister ble i stor grad satt ut av spill i 2019, fordi USA begynte å blokkere utnevnelser av dommere i disse sakene.
Hvis EU innfører en beskyttelsestoll som rammer Norge, er én mulighet å løse det i EØS-komiteen, men det er ikke en rettslig prøving. Å få tollen for en domstol, enten det er Norge, importører eller eksporterer som gjør det, vil ta lang tid, ifølge Arnesen.
– Så realistisk sett er det ikke så mye Norge kan gjøre?
– Nemlig. Det er her som med mye annen folkerett, at det er et rettssystem som slutter å gjelde når det skal brukes. Makta rår.
Peker på norsk aliminium
Fredriksen i Bergen er mer usikker enn Arnesen, og peker på at EU er opptatt av å vise at de følger internasjonale spilleregler.
Både WTO-avtalen og EØS-avtalen er uklare om Norges status dersom EU innfører beskyttelsestoll, påpeker han.
I WTO-avtalen er det uklart om det er lov å særbehandle medlemmer i regionale frihandelsområder, som EØS er et eksempel på. I EØS-avtalen er det uklart om terskelen for beskyttelsestiltak er den samme eller høyere enn terskelen som gjelder i WTO.
– Da EU innførte beskyttelsestoll på stål i 2018, rammet den ikke Norge. Begrunnelsen til EU var dels at Norge er tett integrert i EU-markedet gjennom EØS-avtalen, men også at vi bare eksporterer små volum med stål til EU, sier han.
Spenningen nå knytter seg særlig til aluminium, som EU ikke lenger har noen særlig produksjon av selv. 40 prosent av aluminiumen som ender i EU, kommer fra Norge.
– Selv om vilkårene for å treffe beskyttelsestiltak er til stede, så betyr ikke det at man må gjøre det. For EU er det kanskje alt i alt bedre om bilindustrien får tilgang på veldig billig aluminium. Kanskje blir problemet for norsk aluminium ikke at EU innfører beskyttelsestoll, men at norsk aluminium må selges billig på grunn av økt import fra Canada, sier Halvard Haukeland Fredriksen.