Akkurat nå

Vatikanstaten

Reisende back

Verdens minste land er definitivt det eneste jeg har gått rundt i sin helhet. Det er jo gøy å kunne si at man har gjort, og det var en fin motivasjon å ha med seg på veien da vi travet langs muren rundt landet på jakt etter inngangen til museene. Researchen på forhånd var litt mangelfull, så da endte vi med å ta hele runden. Men vi kom oss inn i museet til slutt, og dermed også inn i landet, siden landegrensa går omtrent i døråpningen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Akkurat nå

Aser­bajd­sjan

Det er mye jeg liker ved å besøke nye land. Men noe jeg ikke liker, er kronglete visumprosesser. Derfor er det fint med smutthull. Et av disse utnyttet vi da vi besøkte Aserbajdsjan sommeren 2015. Baku var arrangørby for første utgave av European Games, et slags mini-OL, og alle tilskuere slapp inn i landet uten visum. Med badmintonbillett i lomma slapp vi dermed inn i landet uten videre papirarbeid, og vi fant etter hvert fram til vårt lille hotell i gamlebyen i Baku. Den aserbajdsjanske hovedstaden er en fascinerende blanding av trange, gamle smågater, brede boulevarder og moderne signalbygg som de kjente flammetårnene. Og idrettsarenaer.

Reisende back

Fru Justitia

Den romerske gudinna Justitia har gjennom århundrer vært det ultimate symbolet for rettsvesenet i vestlige land. Hun står rakrygget med sverd i den ene hånda og en vektskål i den andre. Rettferdigheten selv. Vektskåla danner et veldig klart bilde: Rettferdighet er uløselig sammenfiltret med likevekt. Det er spesielt viktig i dag. Sverdet er mer uklart. Ofte er det hevet og klart til hogg. Andre ganger holder frua det slapt ned langs sida – der det havner litt i bakgrunnen av den hevede vektskåla. Sverdet viser makt – mer presist statens mulighet til å sette tvang bak retten. Sverdposisjonen er interessant.

Tusten

Fjordgløtt

Fra hytta har jeg omtrent full oversikt over all skipstrafikk Inn og ut av Oslofjorden. Jeg er på mange måter en moderne variant av oberst Birger Eriksen på Oscarsborg, bare uten Aaron og Moses og de andre kanonene. Dette er en konsekvens av min fars lange kamp mot alle vekster som er høyere enn ham selv. Min far er av ganske normal høyde, så det er neppe snakk om komplekser. Kampen mot trærne stammer nok trolig fra et ønske om å kunne se så mye av havet som mulig uansett hvor på tomta vår han befinner seg. Derfor har han på det meste hatt tre motorsager, og for ti-tolv år siden fikk jeg en kløyveøks av ham i gave. Kubbene fra felte trær begynte å hope seg opp, og han mente jeg trengte noe å drive med den sommeren. Fjordutsikten har hatt en rekke konsekvenser.

Konsulenten